May 11 / KNUT IVAR KAREVOLD
Hvordan bruke tilstandsbevissthet og tilstedeværelse for å lede bedre
Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 3.1
Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 3.1
Hvordan er tilstandsbevissthet og
tilstedeværelse viktig for autentisk ledelse?
Hvordan har du det akkurat nå? Hvilke deler av hjernen påvirker hvordan du oppfatter situasjonen? Ser du helheten eller kun avgrensede deler?
for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith.
Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese
Tilstandsbevisshet vil si å kjenne
forskjellen på ulike mentale og følelsesmessige tilstander, og kunne regulere
seg selv i retning av an autentisk rolig tilstedeværelse.
Hjernen er verktøyet vi bruker for å fatte beslutninger, og den har tre ulike systemer for å vurdere virkeligheten
og gjøre valg:
- Det raske og intuitive systemet
- Det raske og impulsive emosjonelle systemet
- Det grundige og mer tidkrevende analytiske systemet
Det er viktig at vi forstår forskjellen på disse slik at de kan utnytte hjernens kapasitet best mulig. Vi kan fatte dårligere beslutninger hvis vi lar det intuitive eller emosjonelle systemet fatte komplekse og beslutninger som egentlig trenger en mer grundig analyse.
"Tilstedeværelse gjør at vi kan oppdage hvilket beslutningssystem som mest sannsynlig styrer beslutningene. De fleste systemene opererer automatisk utenfor vår bevisste kontroll"
Tilstanden vår sier noe om hvordan hjernen fungerer og om vi trenger å regulere oss selv. Tilstedeværelse gjør at vi kan oppdage hvilket beslutningssystem som mest sannsynlig styrer beslutningene. De fleste systemene opererer automatisk utenfor vår bevisste kontroll. Men hjernen er ikke utstyrt med et entydig signalsystem og vi har ikke en tydelig fartsmåler som forteller oss hvordan den jobber. Vi trenger derfor å trene oss på å følge med for å kunne justere hjernens arbeidsprosesser slik at vi får mest mulig ut av den mentale kapasiteten vår.
Vi trenger også å kunne veksle mellom beslutningssystemer og tilstander. Her er pusten og den indre dialogen viktige verktøy.
Tilstandsbevissthet og selvregulering påvirker også hvordan ledere fatter beslutninger sammen med andre. Ledere gjør beslutninger på egen hånd, i uformelle samtaler og i gruppemøter.
Tilstanden vår påvirker hvordan andre fatter beslutninger. Hvis vi er hektiske og utålmodige, kan vi stimulere andre til en rask beslutning. Ledere i forsvar kan påvirke andre til å gå i forsvar. Rolige analytiske ledere kan påvirke med ro slik at de tenker seg om to ganger. Det er viktig at ledere er klar over hvordan tilstanden deres påvirker andres oppfatninger og reaksjoner.
Ledere påvirkes også av andres ideer og tanker. Vi trenger derfor å være oppmerksomme på hvordan vi tolker andres budskap, og hvordan tilstanden vår påvirker oppfatningene av andre.
En viktige rolle for autentiske ledere er beslutningsarkitekter som designer gode beslutningsprosesser for seg selv og andre. Beslutningsarkitektens rolle er sammensatt og dreier seg om lederens virkelighetsforståelse, lederens følelsesmessige tilstand, lederens kommunikasjon med og påvirkning av de andre beslutningstakerne, og lederens design av møter og beslutningsprosesser.
Det er derfor viktig å kunne lese egne signaler og kunne regulere seg i autentisk retning.
knut ivar karevold PHD
Programdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education
OM forfatteren
Knut Ivar Karevold Phd. skrev sin doktorgrad i adferdsøkonomi, og har de siste 30 årene høstet omfattende erfaring fra leder- og organisasjonsutvikling. Karevold er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok sin doktorgrad i 2009. Karevold er Fulbright Scholar ved Harvard Business School.
Policy Pages
Write your awesome label here.
Drag to resize
Viggo Johansen anses som ledende innen meditasjon og mindfulness i Norge. Etter å ha levd som buddhistmunk i fire år (1994-1998), i India og Nepal, har han fortsatt å studere menneskesinnet. Johansen er både underviser, forsker og foredragsholder, og har jobbet med endringsprosesser både i grupper og med enkeltledere. Johansen er fakultetsleder og underviser innen filosofi og mindfulness i Leith, og har forfattet bøkene Indre stillhet og Stille Vitne.
Johansen har en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo, og en treårig videreutdannelse i kognitiv terapi fra Sct. Hans Hospital i Roskilde, Danmark.
Johansen har en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo, og en treårig videreutdannelse i kognitiv terapi fra Sct. Hans Hospital i Roskilde, Danmark.
Drag to resize
Drag to resize
Ingar Skaug var sentral i snuoperasjonene som på 1980-tallet gjorde SAS til ett av verdens ledende flyselskaper. I 1990 overtok han rollen som CEO i Wihl. Wilhelmsen ASA, og tok selskapet fra å være verdens minste aktør, til å bli verdensledende innen sitt segment ved hans avgang i 2010. I tillegg til å inneha en rekke styreverv satt Skaug som styreleder i Center for Creative Leadership (CCL) fra 2006 til 2021, og utga i 2015 boken Levende Lederskap.
Skaug er utdannet MBA fra Universitetet i Nürnberg.
Skaug er utdannet MBA fra Universitetet i Nürnberg.
Drag to resize
Drag to resize
Professor Knut Ivar Karevold skrev sin doktorgrad i adferdsøkonomi, og har siden høstet omfattende erfaring fra leder- og organisasjonsutvikling. Karevold har de siste 30 årene arbeidet med ledergrupper og endringsprosesser i noen av Nordens største selskaper. Karevold har bakgrunn som Professor, underviser, forsker og foredragsholder med efraring fra blant annet Harvard Business School og Duke Corporate Education. Karevold er Programdirektør, Fakultetsleder og underviser i Leith.
Karevold er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok sin doktorgrad i 2009. Karevold er Fulbright Scholar ved Harvard Business School.
Drag to resize
Drag to resize
Ellen Wessel skrev sin doktorgrad i vitnepsykologi, og jobber som sakkyndig psykolog og forsker - blant annet som underviser og foredragsholder – ved Politihøgskolen i Oslo, og som kursleder med ulike oppdrag inn mot både privat og offentlig sektor. Wessel jobber som rådgiver til toppledere innen arbeidspsykologiske spørsmål, samt med coaching og lederutvikling. Hun er også Opptaks Direktør i Leith, med ansvar for intervju av alle kandidater til Leith Executive ALP.
Wessel er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor hun også tok sin doktorgrad i 2003.
Wessel er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor hun også tok sin doktorgrad i 2003.
Drag to resize
30% OFF!
Huge offer is waiting for you!
Click the button to make this offer yours! Limited-time only!
Drag to resize
Hvor engasjert er du? Hvor sterkt pågangsmot har du? Har du noen gang følt deg maktesløs?
Dypt personlig engasjement kommer innenfra – som er noe man virkelig vil og føler seg drevet av.
Ansatte blir ofte ledere fordi de har pågangsmot og tror at de kan lykkes. God ledelse er å ville få til noe og sette retningen. Dyktige ledere føler seg engasjert og står på i møte med vanskeligheter og motgang.
Alle merker om ledere er engasjerte eller ikke. Pågangsmot er en sterk følelse som kan smitte over på andre. I møte med engasjerte folk blir noen revet med, mens andre opplever at det blir for mye og trekker seg. I gode team og samarbeidsrelasjoner finner man en god balanse mellom engasjement og involvering av hverandre.
Ledere kan ha ulike kilder til inspirasjon. Noen blir motivert av å jobbe for eller med andre folk, andre tent av teknologi eller spennende prosjekter, mens noen er opptatt av vekst, penger og økonomi.
Engasjement kan også bety et oppdrag, ansettelse eller en avtale. Vi kan ja til et engasjement som andre tilbyr eller ikke. Slik sett er engasjement en ytre ramme som forplikter de involverte. Men vil vi egentlig gjøre det vi blir engasjert til av andre?
I møte med verden og virkeligheten kan engasjerte folk møte motgang. Pågangsmot motiverer folk til å stå på og overvinne vanskelighetene. Men hvis kreftene brukes opp og tar slutt, kan folk bli motløse.
Når vi ikke får til noe, er vanlig å skylde på omstendighetene eller på seg selv. Folk kan ende opp med å føle seg som ofre og klandre seg selv. Hvis man fordeler all skylden enten på omgivelsene eller seg selv, kan man ende opp med å bli maktesløs. Det er vanskelig å påvirke omgivelsene og man har ikke krefter til å ordne opp. Maktesløse folk føler seg matte, svake, kraftløse eller trette. Det er ikke noe mer å gjøre.
Velkommen til Leith Lunsj!
Velkommen til Leith Lunsj!
Drag to resize
Drag to resize
Hva gjør deg lykkelig? Hva gir deg glede?
En vanlig forståelse av lykke er at dette er en intens, men kortvarig tilstand.
Lykkens øyeblikk er når vi får noe vi har ønsket oss eller får til noe vi har satset på. Lykkens intensitet kan forsterkes av overraskelse, slik at vi blir enda mer lykkelig av det uventede.
Lykkens øyeblikk er når vi får noe vi har ønsket oss eller får til noe vi har satset på. Lykkens intensitet kan forsterkes av overraskelse, slik at vi blir enda mer lykkelig av det uventede.
Glede derimot er en mer stillferdig tilstand som varer lenger. Folk kan glede seg over at de er på vei, at de jobber med noe interessant, at de enda en dag er friske og opplagte, eller at de er omgitt av folk som bryr seg. Når vi gleder oss kan vi kjenne takknemlighet for det som er og nyte det vi har.
Mange forteller at det er meningsfullt å prøve å få til noe vanskelig eller jobbe i retning av krevende mål, mens jakten på lykke føles som slitsomt jag etter stadig nye og større ting og opplevelser. Hva kan du kjenne igjen?
Både glede og lykke kan være knyttet til håp om positivt eller noe bedre. Når står midt i problemene, håper vi på at de skal ta slutt og at vi kommer til å få det bedre. Håp skaper optimisme om bedre tider.
Håp er jo en god følelse i kontrast til en dårligere faktisk objektiv virkelighet rundt oss. Vi kan håpe på at vi en dag skal bli lykkelige og glade igjen. Håp kan være et godt tilfluktsted når vanskelighetene tårner seg opp. Håpet skaper øyeblikk av gode forventninger om noe annet, at lyset skal komme tilbake og vi enda en gang kan bli fornøyde med livet.
Men kan vi håpe for sterkt og håpe på for mye? Kan håp være en unnvikende flukt fra virkeligheten? Kan vi flykte inn i håpet slik at vi ikke griper fatt i problemene og unngår å mestre vanskelighetene? Kan for sterk optimisme skape falske håp som gjør at vi faktisk kommer dårligere ut av vanskelige situasjoner?
Hva gleder du deg over? Hva er dine lykkeligste øyeblikk? Dyrker du håp som en kilde til inspirasjon eller som flukt fra virkeligheten?
Velkommen til Leith Lunsj!
Drag to resize
Drag to resize
Hva gjør stillheten med deg? Hvordan kan stillhet åpne opp og også forsterke gjennomføringsevnen din?
Stillhet er ikke det vanligste i vår tid. Vi befinner også stadig i situasjoner med mange stimuli og inntrykk.
De fleste av oss setter av lite tid til være alene og stille i oss selv. I møte med andre må vi forholde oss til deres signaler, tanker, følelser og behov. Når vi setter oss ned for oss selv, bruker mange pausen til å oppsøke nye stimuli fra mobilen eller Ipaden.
Nervesystemet vårt tilpasser seg omgivelsene, og det er lett å føle seg hektet på et høyt aktivitetsnivå slik at stillhet oppleves som et understimulert, tomt sted.
De fleste av oss setter av lite tid til være alene og stille i oss selv. I møte med andre må vi forholde oss til deres signaler, tanker, følelser og behov. Når vi setter oss ned for oss selv, bruker mange pausen til å oppsøke nye stimuli fra mobilen eller Ipaden.
Nervesystemet vårt tilpasser seg omgivelsene, og det er lett å føle seg hektet på et høyt aktivitetsnivå slik at stillhet oppleves som et understimulert, tomt sted.
Kan den økende populariteten til meditasjon og yoga være et tegn på at folk trenger hjelp til å finne indre ro? Pusteøvelser og bevisst fokus kan hjelpe hjernen til å senke farten. Hva oppdager vi da? Noen blir overrasket av å erfare hvor mye som foregår i vårt indre. Når den ytre verden stilner, kan vi lytte til hva de ulike delene av oss selv sier. Men hvem er det som snakker og hvor kommer budskapene fra?
Stille meditasjon og refleksjon kan gi oss innsikt i den mangfoldige personligheten.
Stille meditasjon og refleksjon kan gi oss innsikt i den mangfoldige personligheten.
Men hvordan forholder du deg til din egen indre uro og alt det ved deg selv du ikke vil ha? Åpner du for å utforske det, eller avviser du deler av deg selv som indre støy og forstyrrelser? Mange har erfart at aksept og anerkjennelse gjør at det som dukker opp forsvinner, mens avvisning og forsvar gjør at det vedvarer eller kommer tilbake. En vei til indre ro er faktisk ta imot hva du ikke vil ha.
Men kan faktisk opptatte og engasjerte ledere ta seg tid til å sitte helt i ro med seg selv? Kan ikke det undergrave effektiviteten og gjennomføringsevnen? Hjernen trenger som andre muskler hvile og ro for yte optimalt.
Og hvordan kan du velge din egentlige retning hvis du stadig jages videre? Tid alene for refleksjon kan hjelpe oss med å justere kompassnåla til riktig retning. Og når får de beste ideene? Er det når du løper fra møte til møte, eller når stillheten gir deg frihet til å tenke nytt?
Og hvordan kan du velge din egentlige retning hvis du stadig jages videre? Tid alene for refleksjon kan hjelpe oss med å justere kompassnåla til riktig retning. Og når får de beste ideene? Er det når du løper fra møte til møte, eller når stillheten gir deg frihet til å tenke nytt?
Velkommen til Leith Lunsj!
Drag to resize
Drag to resize
Torbjørn færøvik
Konflikten mellom verdens stormakter Kina og USA truer stabiliteten i alle markeder. Men det er ikke bare Kinas økonomi som kan spise oss alle. Møt forfatter og Kina-ekspert Torbjørn Færøvik som advarer mot vestlig naivitet i møtet med verdens mest folkerike land.
Torbjørn Færøvik er utdannet cand. philol ved Universitetet i Oslo med hovedfag i kinesisk historie (1974). Senere var han i mange år utenriksmedarbeider i NTB, Arbeiderbladet og NRK. Færøvik har skrevet tolv bøker om Kina, India og Asia - og fått den litterære Brageprisen for tre av dem.
Nora Paynter Gundersen
Kvelden starter med at Nora Paynter Gundersen tar oss med på en reise til Rhône. Du vil få smake en rekke toppviner fra Rhône, og lære om dens karakteristikker og særegenhet.
Nora har to vinfaglige utdannelser og mer enn 12 års fartstid i restaurant - og vinbransjen fra Oslo, Bodø og Bergen. Hun har tidligere jobbet hos Vinmonopolet, vinimportørene Arcus og Signature Wines, og befinner seg nå i Flott Gjort AS som produktsjef. Ved siden av Flott Gjort studerer hun økonomi på OsloMet og dj'er - og drikker vin selvfølgelig!
Nora har to vinfaglige utdannelser og mer enn 12 års fartstid i restaurant - og vinbransjen fra Oslo, Bodø og Bergen. Hun har tidligere jobbet hos Vinmonopolet, vinimportørene Arcus og Signature Wines, og befinner seg nå i Flott Gjort AS som produktsjef. Ved siden av Flott Gjort studerer hun økonomi på OsloMet og dj'er - og drikker vin selvfølgelig!
Drag to resize