KNUT IVAR KAREVOLD

Påvirk din egen tilstand via pust

Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 3

Hvordan påvirker pusten tilstanden vår?

 

Pusten påvirker hjernen via kroppen. Pusten er en del av det autonome nervesystemet som regulerer hvordan kroppen aktiveres i forhold til hendelser i omgivelsene.

for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith. 

Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese


Det autonome nervesystemet har to deler. Det sympatiske systemet aktiveres for å håndtere påkjenninger, trusler og stress, mens det parasympatiske roer ned kroppen etter at påkjenningen eller trusselen har forsvunnet. De sympatiske og parasympatiske delsystemene er designet for å regulere og balansere hverandre. Stress og langvarige påkjenninger kan skape kronisk ubalanse med et overaktivert parasympatisk system som står i konstant beredskap.


Pust, innånding og utånding er den eneste autonome funksjonen som folk bevisst kan kontrollere. 

"Storparten av signalene mellom hjernen og kroppen beveger seg gjennom vagusnervene på høyre og venstre side av hjernestammen"


Regulering av tilstanden i kroppen og hjernen skjer i en vekselvirkning mellom hjernens systemer og kroppens systemer. I møte med trusler kan kroppens signaler aktivere hjernen før vi bevisst erkjenner at vi står foran en fare. Samtidig vil opplevde trusler sende signaler fra hjernen til kroppen som aktiverer kroppens beredskapsfunksjoner i det autonome nervesystemet. Når vi blir redde, puster vi fortere og mer overfladisk – og dette er et faresignal som kan forsterke kroppens trusselforståelse.

 

Storparten av signalene mellom hjernen og kroppen beveger seg gjennom vagusnervene på høyre og venstre side av hjernestammen. 80% av disse nervebanene sender signaler fra kroppen til hjernen og 20% sender signaler fra hjernen til kroppen. Det betyr at signalene fra kroppen får stor vekt i hjernens fortolkning av situasjonen. Hjernen bruker signalene fra kroppen til å forstå hvor truende situasjonen er sammen med informasjon fra de andre sansene.

 

Hvis kroppen er aktivert og stresset, kan hjernen sende signaler om at faren er over, men kroppens selvreguleringsmekanismer og stressystemer kan likevel fortsatt stå i spenn.

 

Pusten påvirker kroppen og hjernen via nervebanene i det perifere nervesystemet. Ved å regulere pusten kan vi påvirke kroppens tilstand - og gjennom det påvirke hjernen til å senke beredskapen og roe ned farten. 

 

Dette er viktige prinsipper for å puste riktig slik at bevisstheten og kroppen faller til ro og fungerer optimalt:


  • Puste gjennom nesen – både innpust og utpust
  • Puste dypt – fylle både magen og brystet
  • Forlenge utpusten og tømme lungene helt for luft

knut ivar karevold PHD
Programdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education

OM forfatteren
Knut Ivar Karevold Phd. skrev sin doktorgrad i adferdsøkonomi, og har de siste 30 årene høstet omfattende erfaring fra leder- og organisasjonsutvikling. Karevold er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok sin doktorgrad i 2009. Karevold er Fulbright Scholar ved Harvard Business School.