Hva er signalene på sosialt forsvar
Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 3
Hva er signalene på sosialt forsvar?
Hvordan kan du merke at du er i forsvar?
Det finnes tre varianter av sosialt forsvar. Vi kjenner dem fra dyrenes verden som kamp, flukt og frys.De fleste av oss mestrer alle tre. Noen kan ha en variant de bruker mer enn de andre.
Forsvaret kan utløses av den ytre
situasjonen, av vår indre tilstand eller en kombinasjon av de to. Forsvaret
påvirker hvordan vi oppfatter situasjonen, de andre som er til stede og vår
rolle.
Du kan observere ditt eget forsvar ved å følge med på den indre dialogen. Dette er typiske tegn på forsvarspreget situasjonsforståelse:
- Situasjonen, saken eller de andre folkene oppleves som en vanskelighet eller en trussel. De som sies eller gjøres er negativt for oss og det vi synes er viktig og riktig.
- Den profesjonelle rollen, faglige identiteten eller personlige identiteten din oppleves som truet eller sårbar. Det føles viktig å beskytte posisjonen vår. Dette kan dreie seg om at vi ikke blir hørt eller anerkjent, at andre gjør noe som ligger innenfor vår rolle eller overtar vårt ansvar, at vi blir kritisert i forhold til andre, eller vi ikke blir godt nok behandlet.
- Tankene blir mer kategoriske og dogmatiske. Vi mister evnen til å se helheten og får tunnelsyn. Sakene, folkene og beslutningene oppleves som svart-hvitt og enten-eller. Tankene blir forenkles og nyansene blir borte. Vi har rett og de andre tar feil. De andre oppleves som for-mot eller som medspillere-motspillere.
- Vi føler oss urolige, bekymret, sårbare eller redde. Følelsene forsterker de negative oppfatningene av de andre. Vi tror at de andre har negative og egoistiske mål, mål og egenskaper. Vi oppfatter våre egne mål og motiver som positive og til det beste for fellesskapet.
- Tankene går fortere og vi kan føle oss impulsive. Det er vanlig å føle seg frustrert, irritert eller utålmodig. Det kjennes viktig å komme frem til en rask løsning.
- Vi sier til oss selv hva som er viktig å gjøre eller oppnå. I kampmodus sier vi hva som er nødvendig å overbevise de andre om, mens i fluktmodus sier vi til oss selv at vi må være forsiktige med å si fra eller at det ikke er noe vits i å si noe. Folk i frys føler seg overveldet eller forvirret og vet ikke helt hvordan de skal reagere
Vi kan også merke at vi er forsvar ved å kjenne etter hva som skjer i kroppen. Folk har ulike tegn på at de er i forsvar. Noen merker at hjertet slår litt fortere eller at de puster litt fortere og mer overfladisk. Andre kjenner at ulike muskler strammer seg, for eksempel i nakken, brystet eller armer og ben. Noen får vondt i magen eller magen kjennes varmere eller kaldere ut.
Forsvaret er en del av mønstrene våre. Forsvaret er raskt og reaktivt, og styres av den emosjonelle hjernen. Forsvaret påvirker hvordan vi oppfører oss mot andre og hvilke resultater vi skaper.
Mer autentisk ledelse starter med å se mønstrene våre. Vi kan også trene på å endre tankemønstrene slik at vi får et mer balansert og produktivt bilde av situasjonen. I neste omgang kan vi lære å regulere tilstanden vår fra forsvar til autentisk ro.
Policy Pages

Johansen har en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo, og en treårig videreutdannelse i kognitiv terapi fra Sct. Hans Hospital i Roskilde, Danmark.

Skaug er utdannet MBA fra Universitetet i Nürnberg.


Wessel er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor hun også tok sin doktorgrad i 2003.
Huge offer is waiting for you!
Hvor engasjert er du? Hvor sterkt pågangsmot har du? Har du noen gang følt deg maktesløs?
Velkommen til Leith Lunsj!
Hva gjør deg lykkelig? Hva gir deg glede?
Lykkens øyeblikk er når vi får noe vi har ønsket oss eller får til noe vi har satset på. Lykkens intensitet kan forsterkes av overraskelse, slik at vi blir enda mer lykkelig av det uventede.
Hva gjør stillheten med deg? Hvordan kan stillhet åpne opp og også forsterke gjennomføringsevnen din?
De fleste av oss setter av lite tid til være alene og stille i oss selv. I møte med andre må vi forholde oss til deres signaler, tanker, følelser og behov. Når vi setter oss ned for oss selv, bruker mange pausen til å oppsøke nye stimuli fra mobilen eller Ipaden.
Nervesystemet vårt tilpasser seg omgivelsene, og det er lett å føle seg hektet på et høyt aktivitetsnivå slik at stillhet oppleves som et understimulert, tomt sted.
Stille meditasjon og refleksjon kan gi oss innsikt i den mangfoldige personligheten.
Og hvordan kan du velge din egentlige retning hvis du stadig jages videre? Tid alene for refleksjon kan hjelpe oss med å justere kompassnåla til riktig retning. Og når får de beste ideene? Er det når du løper fra møte til møte, eller når stillheten gir deg frihet til å tenke nytt?
Velkommen til Leith Lunsj!

Torbjørn færøvik
Torbjørn Færøvik er utdannet cand. philol ved Universitetet i Oslo med hovedfag i kinesisk historie (1974). Senere var han i mange år utenriksmedarbeider i NTB, Arbeiderbladet og NRK. Færøvik har skrevet tolv bøker om Kina, India og Asia - og fått den litterære Brageprisen for tre av dem.

Nora Paynter Gundersen
Nora har to vinfaglige utdannelser og mer enn 12 års fartstid i restaurant - og vinbransjen fra Oslo, Bodø og Bergen. Hun har tidligere jobbet hos Vinmonopolet, vinimportørene Arcus og Signature Wines, og befinner seg nå i Flott Gjort AS som produktsjef. Ved siden av Flott Gjort studerer hun økonomi på OsloMet og dj'er - og drikker vin selvfølgelig!