Hvilke type spørsmål bør vi stille som leder?
Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 4.2
Hvilke spørsmål kan vi stille?
Tolkningsstigen er et godt utgangspunkt for å stille spørsmål om andres virkelighet. Vi kan stille spørsmål om toppen av stigen, trinnene midt på og den faktabaserte bunnen.
for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith.
Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese

Vi kan bruke spørsmål for å oppnå ulike ting:
- Forstå andre
- Utfordre andre
- Utvikle ny forståelse
- Klarlegge hva som må gjøres
Spørsmål for å forstå andre
En god huskeregel er å gå ned andres stige. Fra toppen og nedover gir dette oss tre typer gode spørsmål.
- Utforskende spørsmål: Hvordan går det? Hva
skjer? Hvordan har du det?Dette er åpne spørsmål for å forstå
folks generelle oppfatninger av virkeligheten. Svarene på åpne spørsmål er uforutsigbare
og kan ta samtalen inn på uventede spor.
- Utdypende spørsmål: Fortell mer…Når du sier x,
hva betyr det? Utdypende spørsmål tar utgangspunkt i hva noen har
svart eller sagt. Vi ber dem fortelle mer om noe de allerede har sagt litt om.
- Konkretiserende spørsmål: Hva skjedde? Hvem sa hva? Hva står det faktisk i rapporten? Hvilke tall har vi? Konkretiserende spørsmål dreier seg om å få mest mulig objektiv forståelse av virkeligheten. Vi leter etter fakta, observasjoner eller tall som forteller noen om den faktiske virkeligheten.
Spørsmål for å utfordre andre
Spørsmål kan også brukes til å utfordre andres virkelighetsforståelse. Dette kan også kalles kritiske spørsmål. Utfordrende spørsmål kan gjelde alle trinnene i andres tolkningsstige. Vi kan utfordre slik fra toppen av stigen og nedover:
- Oppfatningene
og følelsene: Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan du endte opp med akkurat
denne oppfatningen? Kan ikke situasjonen være annerledes sett fra et annet
perspektiv?
- Tolkningene:
Finnes det andre måter å tolke dette faktagrunnlaget på? Kan disse dataene peke
i retning av en annen konklusjon enn din?
- Faktagrunnlaget:
Er dette et fullstendig faktagrunnlag? Finnes det andre opplysninger som tyder
på noe annet?
Spørsmål for å utvikle andre
Spørsmål kan også brukes til å utvikle ny virkelighetsforståelse og nye ideer. Dette kan kalles kreative spørsmål.
Kreative spørsmål handler om å
anerkjenne andres utsagn – og enten forsterke og bygge videre på dem eller be
andre forsterke dem og bygge videre på dem. Dette er eksempler:
- Anerkjenne: Ja! God ide!
- Bygge
videre på: Ja, fortell mer, si litt mer. Ja, hva hvis vi gjorde ditt forslag,
kanskje vi også kunne…?
Klarlegge hva som må gjøres
En siste variant av spørsmål gjelder planer og hva som faktisk skal gjøres.
Her kan trinnene på stigen også være nyttige. Vi kan spørre fra toppen av stigen ned til bunnen slik:
- Forslag
til løsninger: Hva mener du vi kan gjøre? Hva er den beste løsningen?
- Veien til
løsningen: Si litt mer om hva dette vil si i praksis? Fortell mer om hva
løsningen innebærer?
- Den konkrete, objektive løsningen: Hva skal vi faktisk gjøre? Hvem skal gjøre det? Hva er riktig rekkefølge og hvordan ser tidslinjen for gjennomføring ut?
Slike spørsmål kan formuleres med to utgangspunkt:
- Hjelpe
den andre til å tenke ut en god plan gjennom spørsmål som skaper refleksjon og
nye tanker
- Utfordre en plan som allerede finnes og stille kritiske spørsmål til om den kan la seg gjennomføre
Hvordan stille dårlige spørsmål
De beste spørsmålene er stilt fra en åpen og nysgjerrig mental tilstand. Det er enkelt å ødelegge et godt spørsmål:
- Stille
ledende spørsmål. Slike spørsmål er egentlig oppfatninger kamuflert som
spørsmål
- Stille
kritiske spørsmål til usikre folk. Slike spørsmål kan utløse forsvar og hindre
folk i å formidle alt de vet eller tror. Folk kan tro at de får skylden hvis
det avdekkes noe som er problematisk eller feil
- Stille
mange åpne spørsmål uten å ramme inn spørsmålene med en klar intensjon slik at
mottakeren ikke skjønner hvilke opplysninger du egentlig er på jakt etter. Det kan forvirre mottakeren og utløse forsvar
- Bedømme,
avvise eller kritisere svarene. Folk føler at er med på et forhør eller en
slags eksamen
- Bedømme, avvise eller kritisere svarene. Folk føler at er med på et forhør eller en slags eksamen
Policy Pages

Johansen har en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo, og en treårig videreutdannelse i kognitiv terapi fra Sct. Hans Hospital i Roskilde, Danmark.

Skaug er utdannet MBA fra Universitetet i Nürnberg.


Wessel er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor hun også tok sin doktorgrad i 2003.
Huge offer is waiting for you!
Hvor engasjert er du? Hvor sterkt pågangsmot har du? Har du noen gang følt deg maktesløs?
Velkommen til Leith Lunsj!
Hva gjør deg lykkelig? Hva gir deg glede?
Lykkens øyeblikk er når vi får noe vi har ønsket oss eller får til noe vi har satset på. Lykkens intensitet kan forsterkes av overraskelse, slik at vi blir enda mer lykkelig av det uventede.
Hva gjør stillheten med deg? Hvordan kan stillhet åpne opp og også forsterke gjennomføringsevnen din?
De fleste av oss setter av lite tid til være alene og stille i oss selv. I møte med andre må vi forholde oss til deres signaler, tanker, følelser og behov. Når vi setter oss ned for oss selv, bruker mange pausen til å oppsøke nye stimuli fra mobilen eller Ipaden.
Nervesystemet vårt tilpasser seg omgivelsene, og det er lett å føle seg hektet på et høyt aktivitetsnivå slik at stillhet oppleves som et understimulert, tomt sted.
Stille meditasjon og refleksjon kan gi oss innsikt i den mangfoldige personligheten.
Og hvordan kan du velge din egentlige retning hvis du stadig jages videre? Tid alene for refleksjon kan hjelpe oss med å justere kompassnåla til riktig retning. Og når får de beste ideene? Er det når du løper fra møte til møte, eller når stillheten gir deg frihet til å tenke nytt?
Velkommen til Leith Lunsj!

Torbjørn færøvik
Torbjørn Færøvik er utdannet cand. philol ved Universitetet i Oslo med hovedfag i kinesisk historie (1974). Senere var han i mange år utenriksmedarbeider i NTB, Arbeiderbladet og NRK. Færøvik har skrevet tolv bøker om Kina, India og Asia - og fått den litterære Brageprisen for tre av dem.

Nora Paynter Gundersen
Nora har to vinfaglige utdannelser og mer enn 12 års fartstid i restaurant - og vinbransjen fra Oslo, Bodø og Bergen. Hun har tidligere jobbet hos Vinmonopolet, vinimportørene Arcus og Signature Wines, og befinner seg nå i Flott Gjort AS som produktsjef. Ved siden av Flott Gjort studerer hun økonomi på OsloMet og dj'er - og drikker vin selvfølgelig!