KNUT IVAR KAREVOLD

Hvilke type spørsmål bør vi stille som leder?

Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 4.2

Hvilke spørsmål kan vi stille?

 

Tolkningsstigen er et godt utgangspunkt for å stille spørsmål om andres virkelighet. Vi kan stille spørsmål om toppen av stigen, trinnene midt på og den faktabaserte bunnen.

for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith. 

Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese

Vi kan bruke spørsmål for å oppnå ulike ting:

  • Forstå andre
  • Utfordre andre
  • Utvikle ny forståelse
  • Klarlegge hva som må gjøres



Spørsmål for å forstå andre

 

En god huskeregel er å gå ned andres stige. Fra toppen og nedover gir dette oss tre typer gode spørsmål.


  • Utforskende spørsmål: Hvordan går det? Hva skjer? Hvordan har du det?Dette er åpne spørsmål for å forstå folks generelle oppfatninger av virkeligheten. Svarene på åpne spørsmål er uforutsigbare og kan ta samtalen inn på uventede spor.

  • Utdypende spørsmål: Fortell mer…Når du sier x, hva betyr det? Utdypende spørsmål tar utgangspunkt i hva noen har svart eller sagt. Vi ber dem fortelle mer om noe de allerede har sagt litt om.

  • Konkretiserende spørsmål: Hva skjedde? Hvem sa hva? Hva står det faktisk i rapporten? Hvilke tall har vi? Konkretiserende spørsmål dreier seg om å få mest mulig objektiv forståelse av virkeligheten. Vi leter etter fakta, observasjoner eller tall som forteller noen om den faktiske virkeligheten.


Spørsmål for å utfordre andre

 

Spørsmål kan også brukes til å utfordre andres virkelighetsforståelse. Dette kan også kalles kritiske spørsmål. Utfordrende spørsmål kan gjelde alle trinnene i andres tolkningsstige. Vi kan utfordre slik fra toppen av stigen og nedover:

 

  • Oppfatningene og følelsene: Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan du endte opp med akkurat denne oppfatningen? Kan ikke situasjonen være annerledes sett fra et annet perspektiv?

  • Tolkningene: Finnes det andre måter å tolke dette faktagrunnlaget på? Kan disse dataene peke i retning av en annen konklusjon enn din?


  • Faktagrunnlaget: Er dette et fullstendig faktagrunnlag? Finnes det andre opplysninger som tyder på noe annet?

 

Spørsmål for å utvikle andre

 

Spørsmål kan også brukes til å utvikle ny virkelighetsforståelse og nye ideer. Dette kan kalles kreative spørsmål.

 

Kreative spørsmål handler om å anerkjenne andres utsagn – og enten forsterke og bygge videre på dem eller be andre forsterke dem og bygge videre på dem. Dette er eksempler:

  • Anerkjenne: Ja! God ide!
  • Bygge videre på: Ja, fortell mer, si litt mer. Ja, hva hvis vi gjorde ditt forslag, kanskje vi også kunne…?

"De beste spørsmålene er stilt fra en åpen og nysgjerrig mental tilstand"


Klarlegge hva som må gjøres

 

En siste variant av spørsmål gjelder planer og hva som faktisk skal gjøres.

 

Her kan trinnene på stigen også være nyttige. Vi kan spørre fra toppen av stigen ned til bunnen slik:


  • Forslag til løsninger: Hva mener du vi kan gjøre? Hva er den beste løsningen?

  • Veien til løsningen: Si litt mer om hva dette vil si i praksis? Fortell mer om hva løsningen innebærer?

  • Den konkrete, objektive løsningen: Hva skal vi faktisk gjøre? Hvem skal gjøre det? Hva er riktig rekkefølge og hvordan ser tidslinjen for gjennomføring ut?

 

Slike spørsmål kan formuleres med to utgangspunkt:


  • Hjelpe den andre til å tenke ut en god plan gjennom spørsmål som skaper refleksjon og nye tanker

  • Utfordre en plan som allerede finnes og stille kritiske spørsmål til om den kan la seg gjennomføre


 

Hvordan stille dårlige spørsmål

 

De beste spørsmålene er stilt fra en åpen og nysgjerrig mental tilstand. Det er enkelt å ødelegge et godt spørsmål:


  • Stille ledende spørsmål. Slike spørsmål er egentlig oppfatninger kamuflert som spørsmål

  • Stille kritiske spørsmål til usikre folk. Slike spørsmål kan utløse forsvar og hindre folk i å formidle alt de vet eller tror. Folk kan tro at de får skylden hvis det avdekkes noe som er problematisk eller feil

  • Stille mange åpne spørsmål uten å ramme inn spørsmålene med en klar intensjon slik at mottakeren ikke skjønner hvilke opplysninger du egentlig er på jakt etter. Det kan forvirre mottakeren og utløse forsvar

  • Bedømme, avvise eller kritisere svarene. Folk føler at er med på et forhør eller en slags eksamen

  • Bedømme, avvise eller kritisere svarene. Folk føler at er med på et forhør eller en slags eksamen


knut ivar karevold PHD
Programdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education

OM forfatteren
Knut Ivar Karevold Phd. skrev sin doktorgrad i adferdsøkonomi, og har de siste 30 årene høstet omfattende erfaring fra leder- og organisasjonsutvikling. Karevold er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok sin doktorgrad i 2009. Karevold er Fulbright Scholar ved Harvard Business School.