Hva er systemteori, og hvordan kan du bruke det i lederrollen
Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 6.1
Hva er systemteori og systemtenking?
Systemteori er et tverrfaglig kunnskapsfelt forbundet med både fysikk, kjemi, biologi, geografi, filosofi, psykologi, sosiologi, sosialantropologi, økonomi, statsvitenskap og teknologi.
for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith.
Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese
Systemteori består av et felles sett
begreper og metaforer som er egnet til å forstå mange ulike prosesser i ulike
deler av virkeligheten.
Systemtenkningen oppstod som en
reaksjon til den mekanistiske og reduksjonistiske vitenskaps- og virkelighetsforståelsen som dominerte i
flere hundre år frem til starten av 1900-tallet.
Et mekanisk Descartiansk perspektiv går ut på å forstå komplekse fenomener ved å bryte dem ned til sine grunnleggende komponenter eller bestanddeler. Dette vil for eksempel si å forstå levende biologiske systemer ved å studere hvilke molekyler og atomer de er bygget opp av.
Et systemisk perspektiv går ut på at helheten utgjør noe mer enn de individuelle delene, og hvordan hver komponent sin funksjon henger sammen med relasjonene til de andre delene av systemet. Det forklarer også hvordan komponentens rolle påvirkes av hvordan de er innvevde i systemets totale dynamikk. Nye begreper som økologi og nettverk oppstod.
Systemtenking kan brukes til å analysere systemer på ulikt abstraksjonsnivå, med ulike kvalitative egenskaper og med en ulik grad av kompleksitet. På mikronivå kan systemforståelse forklare samspillet mellom atomer eller molekyler, mens på makronivå kan systemforståelse beskrive hvordan jordens ulike geologiske og atmosfæriske systemer påvirker klimaet. Systemtenkning kan brukes til å beskrive både teknologiske og sosiale systemer, og samspillet mellom menneskelige systemer og teknologiske systemer.
Det helhetlige og systemiske perspektivet utviklet seg separat innenfor tre ulike
fagområder: fysikk, biologi og psykologi. Et viktig systemisk begrep er «fremtredende» egenskaper – det vil si nye kvaliteter som oppstår når komponenter går
sammen og danner systemer. Systemet får nye egenskaper som ikke finnes hos
de individuelle delene.
I fysikken utvidet man systemisk helhetsforståelse gjennom studier av energifelt – for eksempel elektromagnetiske felt og gravitasjonsfelt, hvor hver partikkel eller objekt påvirkes av det omkringliggende feltet. I fysikken oppdaget man også at det er andre
lover som styrer på subatomisk nivå enn når man studerer atomer med klassisk Newtonsk perspektiv.
I kvantefysikken oppdaget man hvordan energibølger kan materialisere seg som partikler avhengig av om de befinner seg innenfor et system hvor de observeres og måles, og man formulerte lover som forklarer hvordan vi leverer i et probabilistisk og ikke objektivt univers.
I biologien utviklet man ny forståelse av hvordan levende liv utvikler seg i økosystemer og habitater, hvor hver enkelt organisme er i samspill med omgivelsene og vokser innenfor rammene som konteksten tilbyr. Begreper som utveksling og åpning og lukking av grenser ga ny innsikt i samspillet mellom økosystemer og innad i økosystemer.
I psykologien bidro Gestaltpsykologien til å vise hvordan persepsjon og bevissthet påvirkes av helhetlige prinsipper som går ut over hvordan hver enkelt komponent
oppleves og fortolkes.
Fra 1940-50 tallet utviklet systemtenkningen seg til å bli et uavhengig og tverrfaglig konseptuelt og vitenskapelig tankesett. Dette ble forsterket av kybernetikken som studerte hvordan selvregulering og feedbacksløyfer påvirker systemers funksjonsnivå, også med fokus på styring av nevrologiske, psykologiske og sosiale prosesser. Sentrale begreper var selvregulering, sirkulær logikk, balanserende og selvforsterkende feedbacksløyfer.
Policy Pages

Johansen har en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo, og en treårig videreutdannelse i kognitiv terapi fra Sct. Hans Hospital i Roskilde, Danmark.

Skaug er utdannet MBA fra Universitetet i Nürnberg.


Wessel er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor hun også tok sin doktorgrad i 2003.
Huge offer is waiting for you!
Hvor engasjert er du? Hvor sterkt pågangsmot har du? Har du noen gang følt deg maktesløs?
Velkommen til Leith Lunsj!
Hva gjør deg lykkelig? Hva gir deg glede?
Lykkens øyeblikk er når vi får noe vi har ønsket oss eller får til noe vi har satset på. Lykkens intensitet kan forsterkes av overraskelse, slik at vi blir enda mer lykkelig av det uventede.
Hva gjør stillheten med deg? Hvordan kan stillhet åpne opp og også forsterke gjennomføringsevnen din?
De fleste av oss setter av lite tid til være alene og stille i oss selv. I møte med andre må vi forholde oss til deres signaler, tanker, følelser og behov. Når vi setter oss ned for oss selv, bruker mange pausen til å oppsøke nye stimuli fra mobilen eller Ipaden.
Nervesystemet vårt tilpasser seg omgivelsene, og det er lett å føle seg hektet på et høyt aktivitetsnivå slik at stillhet oppleves som et understimulert, tomt sted.
Stille meditasjon og refleksjon kan gi oss innsikt i den mangfoldige personligheten.
Og hvordan kan du velge din egentlige retning hvis du stadig jages videre? Tid alene for refleksjon kan hjelpe oss med å justere kompassnåla til riktig retning. Og når får de beste ideene? Er det når du løper fra møte til møte, eller når stillheten gir deg frihet til å tenke nytt?
Velkommen til Leith Lunsj!

Torbjørn færøvik
Torbjørn Færøvik er utdannet cand. philol ved Universitetet i Oslo med hovedfag i kinesisk historie (1974). Senere var han i mange år utenriksmedarbeider i NTB, Arbeiderbladet og NRK. Færøvik har skrevet tolv bøker om Kina, India og Asia - og fått den litterære Brageprisen for tre av dem.

Nora Paynter Gundersen
Nora har to vinfaglige utdannelser og mer enn 12 års fartstid i restaurant - og vinbransjen fra Oslo, Bodø og Bergen. Hun har tidligere jobbet hos Vinmonopolet, vinimportørene Arcus og Signature Wines, og befinner seg nå i Flott Gjort AS som produktsjef. Ved siden av Flott Gjort studerer hun økonomi på OsloMet og dj'er - og drikker vin selvfølgelig!