KNUT IVAR KAREVOLD

Hvordan påvirker forsvaret lederskapet ditt

Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 2

Hvordan påvirker forsvaret hvor autentisk du er?

 

Det psykologiske forsvaret har til oppgave å beskytte og regulere oss selv. Forsvaret demper og skjuler følelser slik at de ikke kommer i veien.

 

Det finnes to varianter av forsvar: sosialt forsvar og psykologisk selvforsvar. De to er beslektet, men har ulike oppgaver.


for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith. 

Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese


Forsvarsreaksjoner er innlærte og ubevisste reaksjonsmønstre som trigges av ytre og indre stimuli. Forsvaret er reaktivt og automatisk og skal hjelpe oss ut av situasjonen raskt slik at vi ikke såres eller skades. Når vi ser mønstrene, kan vi trene på å erstatte dem med andre reaksjoner.

Veien til autentisk ledelse går via eget forsvar. Forsvaret beskytter det som ligger nærmest hjertet vårt og som vi opplever som viktig og sårbart.


Ved å gå inn i det sårbare og forløse det, kan vi redusere behovet for å forsvare oss selv mot oss selv og mot andre. Så forsvaret er en positiv kilde til selvinnsikt i det vi opplever som negativt med oss selv og andre.


"Vi justerer hva vi sier og hvordan vi formidler budskapet, for å unngå å virke irrasjonell og for å unngå å true eller provosere andre"

Det sosiale forsvaret


Det sosiale forsvaret er utadrettet og aktiveres av situasjoner som vi opplever som usikre, utrygge eller truende.


Oppgaven til forsvaret er å passe på at vi ikke reagerer på en sosialt upassende måte og skaper en ubehagelig situasjon i møtet. Forsvaret prøver å dempe følelsene våre slik at de blir lettere å skjule, og slik at vi kan mestre oppgavene og relasjonene på en best mulig måte.


Forsvaret vil hjelpe til med å opprettholde vår profesjonelle og sosiale posisjon.


Forsvaret prøver også å unngå at vi gjør noe som bringer andre ut av følelsesmessig balanse ved at deres profesjonelle eller sosiale posisjon utfordres.


Det sosiale forsvaret påvirker oss til å opptre inautentisk i forhold til andre. Vi dekker til hvordan vi faktisk reagerer på dem og hva de sier. Vi skjuler tankene og følelsene våre, men later som vi ikke gjør det. Vi justerer på hva vi sier og hvordan vi formidler budskapet for å unngå å virke irrasjonell og for å unngå å true eller provosere andre. Vi holder noen opplysninger tilbake, og vinkler andre slik at de høres mer positive og ufarlige ut.



Det psykologiske selvforsvaret

Det psykologiske selvforsvaret er rettet innover og har til oppgave å opprettholde psykologisk balanse og harmoni inne i oss selv.


Når det oppstår ubehagelige og truende følelser, så demper forsvaret den emosjonelle reaksjonen.


Forsvaret påvirker både den bevisste opplevelsen av følelsen og hvordan følelsen beveger kroppen. Forsvaret fordreier oppfatningen av situasjonen og prøver å forhindre at vi blir oversvømmet av sterke, negative følelser. Forsvaret kan også dempe forestillinger, behov og ønsker som ikke passer med selvbildet vårt eller relasjonen til andre.


Det psykologiske selvforsvaret påvirker oss til å være inautentiske i forhold til oss selv. Forsvaret stenger ute noen inntrykk og fordreier andre inntrykk. Vi ser ikke virkeligheten og oss selv slik vi faktisk er.


Noen ganger kan situasjonen vi står i minne om sårbarhet i vår unike livshistorie og aktivere gamle følelser som er sterkere enn hva situasjonen tilsier. Den aktuelle situasjonen treffer følsomme punkter med tråder tilbake i tid til følelser vi vil unngå å kjenne på.


I andre tilfeller er selve situasjonen så ubehagelig at de fleste reagerer nokså likt. De fleste synes at kritikk eller konflikter er ubehagelige, og går i forsvar i møte med andre når slike situasjoner oppstår.

knut ivar karevold PHD
Programdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education

OM forfatteren
Knut Ivar Karevold Phd. skrev sin doktorgrad i adferdsøkonomi, og har de siste 30 årene høstet omfattende erfaring fra leder- og organisasjonsutvikling. Karevold er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok sin doktorgrad i 2009. Karevold er Fulbright Scholar ved Harvard Business School.