May 11 / KNUT IVAR KAREVOLD

Hva er autentisk selvinnsikt?

Autentisk ledelse handler om å være tro mot seg selv og den man faktisk er. Men hvem er du – egentlig?

Livet lærer oss mest om hvordan den ytre verden ser ut. Vi har alltid blikket og sanseapparatet vendt utover. Vi lærer oss først enkle ord om verden også setninger som forklarer hvordan verden henger sammen. Når ordene er på plass, bruker vi dem til å kategorisere og forklare virkeligheten slik at vi etterhvert får mer nyanserte kart over personligheten vår.

Men i vår del av verden og i vår kultur har vi færre ord og mindre nyanserte kart over den indre verden. Når vi vender blikket innover, kan vi føle oss usikre på hva vi skal se etter og hvilke ord vi skal sette på erfaringene.

For å bli mer autentiske, trenger vi et mer nyansert og finkornet kart over vår indre verden og hvordan de ulike delene av personligheten er organisert og fungerer. Vi trenger å kunne se etter tegn på det autentiske i oss og oppdage mekanismer som trekker oss bort fra den autentiske kompassnålen.

Dette er noen spørsmål vi kan stille oss for å orientere oss den indre virkeligheten:

Hva i deg vet du om og kan lytte til hva sier?

Hva i deg er ukjent og gir svake eller vage signaler om hva som er viktig?
Hva ser du når du vender blikket innover i deg selv?
Hvilke stemmer snakker du til deg selv med?
Hvem i deg snakker du ut fra? Har du en samlet personlighet eller finnes det flere utgaver av deg?
Finnes det stemmer i deg som du ikke kan høre?
Hva vil du at andre skal tro om deg? Hva med deg vil du fremheve og hva vil du skjule?
Hva av det du sier til deg selv kan du dele med andre? Sier du hva du mener eller sier du hva du tror andre vil høre?

Alle disse spørsmålene dreier seg om personligheten din. Du må ta stilling til hvordan svarene gjør deg til en autentisk eller inautentisk leder.

Det finnes mange ulike varianter av psykologiske personlighetskart. Vi har laget et som skal være så enkelt at kvotene og landemerkene skal være lette, forstå, huske og bruke.

knut ivar karevold PHD
Programdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education

OM forfatteren

Knut Ivar Karevold Phd. skrev sin doktorgrad i adferdsøkonomi, og har de siste 30 årene høstet omfattende erfaring fra leder- og organisasjonsutvikling. Karevold er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok sin doktorgrad i 2009. Karevold er Fulbright Scholar ved Harvard Business School.

Sider

Policy Pages

Dypt personlig engasjement kommer innenfra – som er noe man virkelig vil og føler seg drevet av.

Ansatte blir ofte ledere fordi de har pågangsmot og tror at de kan lykkes. God ledelse er å ville få til noe og sette retningen. Dyktige ledere føler seg engasjert og står på i møte med vanskeligheter og motgang.

Alle merker om ledere er engasjerte eller ikke. Pågangsmot er en sterk følelse som kan smitte over på andre. I møte med engasjerte folk blir noen revet med, mens andre opplever at det blir for mye og trekker seg. I gode team og samarbeidsrelasjoner finner man en god balanse mellom engasjement og involvering av hverandre.

Ledere kan ha ulike kilder til inspirasjon. Noen blir motivert av å jobbe for eller med andre folk, andre tent av teknologi eller spennende prosjekter, mens noen er opptatt av vekst, penger og økonomi.

Engasjement kan også bety et oppdrag, ansettelse eller en avtale. Vi kan ja til et engasjement som andre tilbyr eller ikke. Slik sett er engasjement en ytre ramme som forplikter de involverte. Men vil vi egentlig gjøre det vi blir engasjert til av andre?

I møte med verden og virkeligheten kan engasjerte folk møte motgang. Pågangsmot motiverer folk til å stå på og overvinne vanskelighetene. Men hvis kreftene brukes opp og tar slutt, kan folk bli motløse.

Når vi ikke får til noe, er vanlig å skylde på omstendighetene eller på seg selv. Folk kan ende opp med å føle seg som ofre og klandre seg selv. Hvis man fordeler all skylden enten på omgivelsene eller seg selv, kan man ende opp med å bli maktesløs. Det er vanskelig å påvirke omgivelsene og man har ikke krefter til å ordne opp. Maktesløse folk føler seg matte, svake, kraftløse eller trette. Det er ikke noe mer å gjøre.

Velkommen til Leith Lunsj!

En vanlig forståelse av lykke er at dette er en intens, men kortvarig tilstand.

Lykkens øyeblikk er når vi får noe vi har ønsket oss eller får til noe vi har satset på. Lykkens intensitet kan forsterkes av overraskelse, slik at vi blir enda mer lykkelig av det uventede.

Glede derimot er en mer stillferdig tilstand som varer lenger. Folk kan glede seg over at de er på vei, at de jobber med noe interessant, at de enda en dag er friske og opplagte, eller at de er omgitt av folk som bryr seg. Når vi gleder oss kan vi kjenne takknemlighet for det som er og nyte det vi har.

Mange forteller at det er meningsfullt å prøve å få til noe vanskelig eller jobbe i retning av krevende mål, mens jakten på lykke føles som slitsomt jag etter stadig nye og større ting og opplevelser. Hva kan du kjenne igjen?

Både glede og lykke kan være knyttet til håp om positivt eller noe bedre. Når står midt i problemene, håper vi på at de skal ta slutt og at vi kommer til å få det bedre. Håp skaper optimisme om bedre tider.

Håp er jo en god følelse i kontrast til en dårligere faktisk objektiv virkelighet rundt oss. Vi kan håpe på at vi en dag skal bli lykkelige og glade igjen. Håp kan være et godt tilfluktsted når vanskelighetene tårner seg opp. Håpet skaper øyeblikk av gode forventninger om noe annet, at lyset skal komme tilbake og vi enda en gang kan bli fornøyde med livet.

Men kan vi håpe for sterkt og håpe på for mye? Kan håp være en unnvikende flukt fra virkeligheten? Kan vi flykte inn i håpet slik at vi ikke griper fatt i problemene og unngår å mestre vanskelighetene? Kan for sterk optimisme skape falske håp som gjør at vi faktisk kommer dårligere ut av vanskelige situasjoner?

Hva gleder du deg over? Hva er dine lykkeligste øyeblikk? Dyrker du håp som en kilde til inspirasjon eller som flukt fra virkeligheten?

Velkommen til Leith Lunsj!

Stillhet er ikke det vanligste i vår tid. Vi befinner også stadig i situasjoner med mange stimuli og inntrykk.

De fleste av oss setter av lite tid til være alene og stille i oss selv. I møte med andre må vi forholde oss til deres signaler, tanker, følelser og behov. Når vi setter oss ned for oss selv, bruker mange pausen til å oppsøke nye stimuli fra mobilen eller Ipaden.

Nervesystemet vårt tilpasser seg omgivelsene, og det er lett å føle seg hektet på et høyt aktivitetsnivå slik at stillhet oppleves som et understimulert, tomt sted.

Kan den økende populariteten til meditasjon og yoga være et tegn på at folk trenger hjelp til å finne indre ro? Pusteøvelser og bevisst fokus kan hjelpe hjernen til å senke farten. Hva oppdager vi da? Noen blir overrasket av å erfare hvor mye som foregår i vårt indre. Når den ytre verden stilner, kan vi lytte til hva de ulike delene av oss selv sier. Men hvem er det som snakker og hvor kommer budskapene fra?

Stille meditasjon og refleksjon kan gi oss innsikt i den mangfoldige personligheten.

Men hvordan forholder du deg til din egen indre uro og alt det ved deg selv du ikke vil ha? Åpner du for å utforske det, eller avviser du deler av deg selv som indre støy og forstyrrelser? Mange har erfart at aksept og anerkjennelse gjør at det som dukker opp forsvinner, mens avvisning og forsvar gjør at det vedvarer eller kommer tilbake. En vei til indre ro er faktisk ta imot hva du ikke vil ha.

Men kan faktisk opptatte og engasjerte ledere ta seg tid til å sitte helt i ro med seg selv? Kan ikke det undergrave effektiviteten og gjennomføringsevnen? Hjernen trenger som andre muskler hvile og ro for yte optimalt.

Og hvordan kan du velge din egentlige retning hvis du stadig jages videre? Tid alene for refleksjon kan hjelpe oss med å justere kompassnåla til riktig retning. Og når får de beste ideene? Er det når du løper fra møte til møte, eller når stillheten gir deg frihet til å tenke nytt?

Velkommen til Leith Lunsj!

Hva er autentisk selvinnsikt?

Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 2

for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith.

Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese

knut ivar karevold PHD
Programdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education

Sider

Policy Pages

Hva er autentisk selvinnsikt?

Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 2

for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith. Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese

knut ivar karevold PHDProgramdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education

Sider

Policy Pages

viggo johansen

Ingar Skaug

Knut ivar karevold

Ellen Margrethe Wessel

Huge offer is waiting for you!

Hvor engasjert er du? Hvor sterkt pågangsmot har du? Har du noen gang følt deg maktesløs?

Hva gjør deg lykkelig? Hva gir deg glede?

Hva gjør stillheten med deg? Hvordan kan stillhet åpne opp og også forsterke gjennomføringsevnen din?

Torbjørn færøvik

Nora Paynter Gundersen

for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith.

Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese

knut ivar karevold PHD
Programdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education