Hva er det personlige i profesjonelle relasjoner?

En viktig del av alle relasjoner er personlige styrker, sårbarhet og forsvar.

Alle ledere har med seg sine unike relasjonserfaringer inn i møte med andre på jobb. Profesjonelle relasjoner farges av folks personlighet og hvordan de gjennom livet har lært seg å forholde seg til andre. 

Relasjonserfaringene stammer fra møtene med andre mennekser tidligere i livet, og er lagret som ubevisste og automatiserte handlingsmønstre i psyken. Ubevisste handlingsmønstre og forsvarsstrategier påvirker våre møter med andre.

Profesjonelle relasjoner som repetisjon av personlige relasjonserfaringer

Lederes livserfaringer lærer dem hvilke personlige kvaliteter som gjør at de lykkes. Disse egenskapene forsterkes, mens kvaliteter som ikke anerkjennes ignoreres eller tones ned.

Profesjonelle relasjoner dreier seg om hvordan man skal lykkes med felles oppgaver, og den enkeltes oppskrifter for suksess vil dermed aktiveres. Ledere vil påvirke andre gjennom de personlige handlingsstrategiene. Noen ledere har lært seg at det lønner seg å være utadvendt og pågående – og dette påvirker hvordan de oppfører seg i møte med andre. Andre har lært seg at det lønner seg å være avventende og se hvordan situasjoner utvikler seg.

Profesjonelle relasjoner innebærer repetisjon av tidligere relasjonserfaringer. Foregående relasjoner skaper læringserfaringer som preger fremtidige relasjoner. Læringserfaringene fra oppveksten veier tyngst, og skaper ubevisst samspill der folk fortolker og føler basert på forestillinger fra de opprinnelige relasjonene.

Repetisjonen kan både dreie seg om å skape eller oppnå positive situasjoner eller unngå eller unnvike negative situasjoner. Læringserfaringene fra oppveksten danner relasjonskart som rammer inn nye relasjonserfaringer og påvirker hvilke roller vi tar i møte med andre.

Repetisjon påvirker både hvem vi søker kontakt med og hvordan vi lever ut etablerte relasjoner. I profesjonelle sammenhenger betyr dette at relasjonene formes av organisatoriske rammer i kombinasjon med ledernes bevisste og ubevisste forventninger til seg selv og andre.

Hvordan relasjonserfaringer skaper nye og like ytre situasjoner

Metaforen «psykologisk teater» viser til hvordan folk påvirker den ytre verden i samsvar med sin indre verden. Vi repeterer våre innlærte sosiale programmer i møte andre, og påvirker ubevisste andre til å fylle roller som passer med vår psykologiske virkelighetsforståelse.

Repetisjonen av relasjoner er dermed ikke bare en passiv prosess som kun påvirker vår opplevelse av andre, men en aktiv prosess der vi påvirker andre til å opptre i forhold til våre forestillinger. Vi kan påvirke eller stimulere andre til å ta roller som passer med våre ubevisste forventningsbilder.

Dette betyr at selv objektive og saklige diskusjoner kan utløse følelser og forsvar, slik at noen av de involverte går i forsvar – ikke ut fra selve saken, men ut fra hvordan situasjonen subjektivt fortolkes i lys av tidligere relasjonserfaringer.

Sårbarhet og forsvar i profesjonelle relasjoner

En psykologisk skygge er ofte det motsatte av en sterk egenskap. I relasjoner verdsetter ofte folk egne styrker og avviser folk som oppleves å stå for det motsatte. I profesjonelle relasjoner kan lederens skyggeside projiseres over på andre som oppleves å oppføre seg på måter som lederen ikke anerkjenner. Det som lederen ikke verdsetter i seg selv forflyttes over på andre. Projeksjon av negative forestillinger kan påvirke profesjonell relasjonsdynamikk.

Projeksjon er en forsvarsstrategi som går ut på å forflytte det uønskede i oss over til andre. Ved å fokusere på andres negative oppførsel eller egenskaper, unngår vi å anerkjenne at vi faktisk kan ha noe av det samme i oss selv. Projeksjon kan forflytte både positive og negative egenskaper til andre: det positive som idealisering og det negative som devaluering og stereotype fordommer. I profesjonelle relasjoner kan samarbeid bli vanskelig hvis andre personer eller enheter blir opplevd som bærere av negative psykologiske egenskaper.

Projektiv identifikasjon er en variant av projeksjon der mottakeren ubevisst anerkjenner og identifiserer seg med andres projeksjoner. De som projiserer føler seg lettet fordi de har funnet en syndebukk som kan bære deres egne avviste skyggesider, mens den som identifiserer seg med de andres ubevisste forestillinger kan bli fylt av forestillinger, følelser og behov som er sterkere enn det personen naturlig ville kjent på. I profesjonelle relasjoner kan projektiv identifikasjon skape ubevisste samspillsmønster der folk inntar bestemte roller i forhold til hverandre ut fra hva som projiseres.

Våre ubevisste forestillinger og relasjonsmønster om andre veves inn i andres ubevisste forestillinger om vår rolle og vår relasjon til dem. Projeksjonsmekanismen forflytter deler av vår personlighet inn i andres personlighet, og deler av deres inn i vår. Gjennom projektiv identifikasjon påvirker vi andres oppfatninger, følelser og reaksjoner basert på vår egne ubevisste virkelighet, og blir tilsvarende påvirket av andres ubevisste forestillinger om oss. Dette gjelder både positive og negative forestillinger. Når vi idealiseres av andre, fylles vi av både deres og våre egen beundring. Når vi kritiseres av andre, kan vi kjenne på den avvisende kulden fra både dem og oss.