Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 2
for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith.
Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese
I sentrum for identiteten finner vi identifikasjonen og
avstanden til våre foreldre
og familie. Ingen går gjennom
oppveksten uten å identifisere seg med eller prøve å likne foreldrene mest mulig. Ingen kan unngå å ta avstand fra
egne foreldre og oppleve seg selv som en annerledes kontrast til dem. Uansett
er foreldrene referansepunktet både
for det identifiserte og avviste.
Den bakenforliggende historiske kilden til identitet er forfedres forestillinger om et godt menneske som ble lagret i både de bevisste og ubevisste lagene i deres psyke, og i neste omgang lagret i vår personlighet. Identiteten består både av bevisste og ubevisste familiesannheter og myter.
Den profesjonelle identiteten formes gjennom årelange studier og år med praktisk erfaring. En tydelig profesjonell identitet skaper en følelse av trygghet og autoritet. Vi kan tenke på oss selv som en faglig ekspert og adskille oss fra dem som ikke besitter vår spesielle ekspertise. Den profesjonelle identiteten veves inn i rolleforståelsen og den personlige identiteten og og blir en del av den vi opplever at vi er.
Identitet er dermed et sett lærte forestillinger og historier. Kilden til identitet er først hva andre sier om oss, og deretter hvilke av disse historiene vi gjentar slik at de fester seg ekstra godt i hukommelsen.
Identiteten omkranser personligheten som et slags tynt skall. Under den bevisste delen av psyken foregår det kontinuerlig en strøm av mange ulike selvregulerende prosesser. Personligheten består av mange flere komponenter enn identiteten – noen av disse er mer stabile, mens andre varierer og vibrerer avhengig både av indre og ytre omstendigheter. Identiteten sier dermed mest om hvem vi tror vi er og hvem vi aller helst vil være, og mindre om hvem vi faktisk er.
For noen blir identiteten til en del av forsvaret.
Identiteten blir i seg selv et mål,
verdi eller tegn på hvor
vellykket man er. Man vever inn egne idealer i identiteten og kan føle seg truet hvis andres oppfatninger
eller reaksjoner ikke passer med den man vil fremstå som. Identiteten kan bli
et forsvarsverk som beskytter det sårbare, autentiske
selvet.
Den
profesjonelle identiteten kan gjøre folk sårbare og utløse forsvar. Fra den ytre profesjonelle identiteten går det
mange tråder inn til den
personlige identiteten og videre inn til den sårbare selvfølelsen. Hvis noen betviler
ekspertens kompetanse, kan først
identiteten trues og i neste omgang det indre forsvarsverket aktiveres.
Hvis identiteten blir et mål, kan folk fokusere på hvordan de, ytre sett, ligner på de man identifiserer seg med. Fokus på ytre identitet og gruppetilhørighet kan trekke lederes fokus bort fra sentrum i seg selv og i retning av overfladiske likhetstrekk med dem man ønsker felleskap med.
Hvis identiteten konstrueres som et sett idealiserte verdier, så kan det skapes indre spenninger mellom disse og hva man faktisk tenker, føler og gjør. En skjør ytre, idealisert identitet kan bli truet av kraften i de avviste og ubevisste delene av psyken.
Identitetens forestillinger er tidløse. Den vever tråder tilbake til hvem vi alltid har vært til den vi er nå – og fremover til den vi kan eller vil bli i neste livsfase. Tidløsheten skaper forutsigbarhet og trygghet, men begrenser også hvilke valg som er aktuelle og mulige. Identiteten rammer inn livet og rollene våre, men kan veve usynlige bånd som begrenser mulighetene og kan gjøre oss blinde for de faktiske kapasitetene som bor i oss.
Identitet sier noe om de ytre delene av personligheten, men har alltid dypere røtter i psykens ubevisste kompleksitet. Det som på overflaten kan virke entydig, har som regel flertydige og komplekse røtter ned til de motsetningsfylte, ubevisste delene av psyken. En voksen identitet har alltid sporbare og ukjente tråder tilbake til selvfølelsens kilder i tidligere livsfaser.
Som voksen har vi mulighet til å betvile identitetens sannheter og skape en ny og mer nyansert forståelse av hvem vi er. Vi kan også spore opp de ubevisste forpliktelsene som er vevd rundt erfaringene som opprinnelig formet identiteten - og frigjøre oss fra dem ved at de sees og anerkjennes. Vi kan også betvile forestillingene om fremtiden som er innvevd i identiteten og åpne nye rom for hvem vi vil bli til og hva slags liv vi leve.