Hvilke delpersonligheter har du

Hvilke del-personligheter har du?

Ledere opptrer i mange ulike situasjoner som krever at de bruker ulike deler av seg selv for å fylle rollen og opptre i forhold til hva som forventes. Ledere møter ulike utfordringer som aktiverer ulike mestringsstrategier.

Hva er en del-personlighet?

Del-personlighet brukes innenfor flere ulike deler av psykologien til å beskrive og forklare hvordan folk tenker, føler og handler forskjellig i ulike situasjoner. Blant folk flest er begrepet mindre kjent og forbindes av og til med psykisk ubalanse og splittede personligheter hvor hver personlighet opptrer på egen hånd helt eller delvis frakoplet fra hverandre. Dette perspektivet er ikke aktuelt i denne sammenhengen hvor fokuset er på hvordan normalt fungerende personligheter kan veksle mellom ulike tilstander.

Denne forståelsen for personligheten skiller seg fra trekkmodeller som beskriver personligheten som organisert i mer eller mindre faste mønster som stabilt organiserer virkelighetsoppfatninger, følelser og behov, og hvordan vi forholder oss til andre.

En forståelse for delpersonligheter er at psyken består av flere selvstendige personlighetssystemer med hver sine unike perspektiv, følelser, behov og atferdsmønstre innenfor den totale personligheten. Vekslingene kan skje nærmest ubevisst og refleksivt, og viser hvor fleksiblel og adaptiv personligheten er i forhold til variasjoner i situasjoner og relasjoner.

Noen kaller delpersonligheter for ulike selv, roller eller masker. Maskene eller rollene viser hvordan vi kan oppføre oss nokså forskjellig og vise frem ulike deler av personligheten i ulike situasjoner avhengig av hvem som er tilstede og hvordan situasjonen er rammet inn.

Ett av de vanligste perspektivene er at personligheten veksler mellom ulike delpersonligheter, som også kan ha motsetningsfylte kvaliteter som står i kontrast til hverandre slik at de trekker personligheten i ulike retninger. Delpersonligheter kan stå i konflikt med hverandre og påvirke folk til å opptre inkonsistent og inkonsekvent på tvers av situasjoner. 

En annen forståelse er at delpersonligheter opptrer som beskyttere for andre sårbare deler av personligheten.

En tredje forståelse er at subpersonligheter er mer eller mindre faste eller indre roller som folk veksler mellom for å ivareta seg selv i møte med andre. Disse vanligste rollene er overgriper, offer og hjelper. Vekslingene mellom rollene kan foregå raskt, slik at en som anklages for å opptre egosentrisk og skyve andre til side (altså en overgriper), i neste øyeblikk kan oppføre seg som et offer som krenkes av andres urettferdige anklager.

Jung skilte mellom bevisste og ubevisste del-personligheter og forklarte hvordan de bevisste del-personlighetene som regel har en fortrengt og ubevisst skjult motsatt motpart. Han brukte metaforen «kompleks» for å forklare hvordan de avviste delene av personligheten kan gruppere seg i personlighetsliknende mønster.

Hvordan oppdage og forholde seg til egne del-personligheter?

I forhold til alle disse forståelsene av hvordan del-personlighetene er organisert og hvilke psykologiske oppgaver de har, anbefales det å utvikle et observerende vitne som kan trenes opp til å bevitne hvordan de ulike del-selvene fremtrer og hvordan de påvirker personens tanker, følelser og handlinger. Vitnets rolle er å se og anerkjenne hvordan personligheten fungerer og varierer, og hvordan de ulike delene av psyken veksler mellom å dominere og ta styringen.

Personlighetsutvikling vil da si å kunne se og anerkjenne mer av psykens kompleksitet, men uten at man identifiserer seg med noen deler mer enn andre. I flere psykologiske tradisjoner brukes vitnet synonymt med selvet som den stabile kjernen i oss og som ikke lar seg drive til å veksle avhengig av ytre omstendigheter.

I dette perspektivet oppfattes det ikke som utviklende å identifisere seg kun med utvalgte del-personligheter, tankemønstre, følelser eller behov – fordi dette vil fremme en polarisert psyke der de avviste delene blir til psykologiske skygger og komplekser som påvirker oss uten at vi er bevisst over hvordan. Hvis man prøver utpeke en del-personlighet til herre over de andre, stagnerer den naturlige flyten og vekslingene mellom subselvene slik at vi blir rigide og fastlåste. Psykologisk modning vil si å anerkjenne psykens kontraster og jobbe for å integrere motsetningene til nye helhetlige formasjoner.