May 12 / KNUT IVAR KAREVOLD

Hvordan ledere kan forsterke profesjonelle relasjoner

Når folk føler seg trygge, er det lettere å involvere seg i krevende diskusjoner med motstridende synspunkter. Trygge folk kan også si fra hvis de er redde for at noe kan gå galt, eller hvis det allerede har skjedd avvik som må korrigeres.

Når folk føler seg trygge, har de det bedre på arbeidsplassen. Trivsel er smittsomt!

Det finnes flere virkemidler for å påvirke folks relasjoner og trygghet. Noen virkemidler påvirker den enkeltes relasjoner og forhold til lederen og kolleagene, mens andre gjelder hele arbeidsmiljøet eller enheten som jobber sammen.

Bevissthetsutvikling – fra avvisning til aksept

Tolkningsstigen viser hvordan oppfatninger av oppgaver, folk og relasjoner er innvevd i hverandre. Det er i praksis vanskelig for de fleste å skille mellom sak og person. Når vi avviser andres oppfatninger og forteller oss selv hvordan de tar feil, utløser vi samtidig negative følelsesmessige reaksjoner knyttet til dem.

Autentiske relasjoner krever derfor at vi forandrer oss selv i retning av å tenke og føle sterkere aksept og anerkjennelse for andre. Da blir det lettere å være sosialt imøtekommende, selv når vi ser situasjonen forskjellig eller er uenig.

Det går an å anerkjenne folk selv om vi er uenige med dem. Vi kan anerkjenne hva vi er uenige om, og være enige om at vi ønsker en god samarbeidsrelasjon uansett profesjonelle oppfatninger.

Dette er hva du kan gjøre:

Lytte til hvordan du bedømmer andre: hva anerkjenner du og hva avviser du?
Lytte til hvordan du bedømmer deg selv: hva anerkjenner du og hva avviser du?

Relasjonelle virkemidler

Trygghet og tillit skapes av hvordan folk møter hverandre, lytter og forholder seg til hva andre deler og formidler.

Dette er kommunikasjonsvirkemidler for å forsterke relasjoner:

Lytte til hverandre og forstå hverandre
Be om synspunkter og tilbakemelding
Anerkjenne hverandre og vise empati – selv om man er uenige
Like hverandre – uttrykke positive følelser
Likhet – ha noe til felles
Hjelpe hverandre og gjøre noe for hverandre

Disse virkemidlene kan man bevisst bruke for å kultivere gode relasjoner i hverdagen.

Tydelig organisering

Menneskers sosiale forsvar viser hvordan vi impulsivt reagerer med kamp-flukt i situasjoner der rollen, posisjonen eller identiteten våre utfordres eller trues. Når flere går i forsvar i møte med hverandre, kan det skapes relasjonsdynamikk som utfordrer relasjonene og tilliten.

Organisatoriske virkemidler som skaper forutsigbarhet og dermed trygghet:

Felles mål
Klare mål for den enkelte
Tydelige roller
Klare samarbeidsbehov mellom roller
Tydelige rutiner
Klare beslutningsprosesser

Psykologisk trygghet

Psykologisk trygghet defineres som et kjennetegn ved hele arbeidsmiljøet og er en indikator på hvordan folk opplever klimaet på arbeidsplassen. Trygghet påvirker folk til å føle seg anerkjent og respektert blant kollegaene og i fellesskapet – og kan øke trivselsfølelsen.

Psykologisk trygghet kan også stimulere folk til å stille spørsmål om hva de føler seg usikre på og engasjere seg i oppgaver de ikke føler seg helt trygge på. Når folk føler seg trygge, involverer de seg mer og tar mer ansvar for situasjonen på arbeidsplassen, også problemstillinger som går utover ansvaret i rollen deres. Trygghet påvirker også folks villighet til å uttrykke meninger som avviker fra flertallet og betvile om løsninger andre tar for gitt faktisk er så gode som andre tror.

Det skilles mellom fire nivåer av psykologisk trygghet:

Føle seg inkludert i fellesskapet
Kunne spørre og lære fra hverandre
Kunne dele kunnskap og si fra om egne meninger
Kunne betvile løsninger og hverandre – og foreslå alternativer

Flere faktorer fremmer psykologisk trygghet. Det går an å bruke virkemidlene beskrevet i dette verktøyet:

Akseptere hverandre – uansett om man er enige eller ikke
Snakke godt sammen
Etablere en tydelig organisasjon

knut ivar karevold PHD
Programdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education

OM forfatteren

Knut Ivar Karevold Phd. skrev sin doktorgrad i adferdsøkonomi, og har de siste 30 årene høstet omfattende erfaring fra leder- og organisasjonsutvikling. Karevold er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok sin doktorgrad i 2009. Karevold er Fulbright Scholar ved Harvard Business School.

Sider

Policy Pages

Dypt personlig engasjement kommer innenfra – som er noe man virkelig vil og føler seg drevet av.

Ansatte blir ofte ledere fordi de har pågangsmot og tror at de kan lykkes. God ledelse er å ville få til noe og sette retningen. Dyktige ledere føler seg engasjert og står på i møte med vanskeligheter og motgang.

Alle merker om ledere er engasjerte eller ikke. Pågangsmot er en sterk følelse som kan smitte over på andre. I møte med engasjerte folk blir noen revet med, mens andre opplever at det blir for mye og trekker seg. I gode team og samarbeidsrelasjoner finner man en god balanse mellom engasjement og involvering av hverandre.

Ledere kan ha ulike kilder til inspirasjon. Noen blir motivert av å jobbe for eller med andre folk, andre tent av teknologi eller spennende prosjekter, mens noen er opptatt av vekst, penger og økonomi.

Engasjement kan også bety et oppdrag, ansettelse eller en avtale. Vi kan ja til et engasjement som andre tilbyr eller ikke. Slik sett er engasjement en ytre ramme som forplikter de involverte. Men vil vi egentlig gjøre det vi blir engasjert til av andre?

I møte med verden og virkeligheten kan engasjerte folk møte motgang. Pågangsmot motiverer folk til å stå på og overvinne vanskelighetene. Men hvis kreftene brukes opp og tar slutt, kan folk bli motløse.

Når vi ikke får til noe, er vanlig å skylde på omstendighetene eller på seg selv. Folk kan ende opp med å føle seg som ofre og klandre seg selv. Hvis man fordeler all skylden enten på omgivelsene eller seg selv, kan man ende opp med å bli maktesløs. Det er vanskelig å påvirke omgivelsene og man har ikke krefter til å ordne opp. Maktesløse folk føler seg matte, svake, kraftløse eller trette. Det er ikke noe mer å gjøre.

Velkommen til Leith Lunsj!

En vanlig forståelse av lykke er at dette er en intens, men kortvarig tilstand.

Lykkens øyeblikk er når vi får noe vi har ønsket oss eller får til noe vi har satset på. Lykkens intensitet kan forsterkes av overraskelse, slik at vi blir enda mer lykkelig av det uventede.

Glede derimot er en mer stillferdig tilstand som varer lenger. Folk kan glede seg over at de er på vei, at de jobber med noe interessant, at de enda en dag er friske og opplagte, eller at de er omgitt av folk som bryr seg. Når vi gleder oss kan vi kjenne takknemlighet for det som er og nyte det vi har.

Mange forteller at det er meningsfullt å prøve å få til noe vanskelig eller jobbe i retning av krevende mål, mens jakten på lykke føles som slitsomt jag etter stadig nye og større ting og opplevelser. Hva kan du kjenne igjen?

Både glede og lykke kan være knyttet til håp om positivt eller noe bedre. Når står midt i problemene, håper vi på at de skal ta slutt og at vi kommer til å få det bedre. Håp skaper optimisme om bedre tider.

Håp er jo en god følelse i kontrast til en dårligere faktisk objektiv virkelighet rundt oss. Vi kan håpe på at vi en dag skal bli lykkelige og glade igjen. Håp kan være et godt tilfluktsted når vanskelighetene tårner seg opp. Håpet skaper øyeblikk av gode forventninger om noe annet, at lyset skal komme tilbake og vi enda en gang kan bli fornøyde med livet.

Men kan vi håpe for sterkt og håpe på for mye? Kan håp være en unnvikende flukt fra virkeligheten? Kan vi flykte inn i håpet slik at vi ikke griper fatt i problemene og unngår å mestre vanskelighetene? Kan for sterk optimisme skape falske håp som gjør at vi faktisk kommer dårligere ut av vanskelige situasjoner?

Hva gleder du deg over? Hva er dine lykkeligste øyeblikk? Dyrker du håp som en kilde til inspirasjon eller som flukt fra virkeligheten?

Velkommen til Leith Lunsj!

Stillhet er ikke det vanligste i vår tid. Vi befinner også stadig i situasjoner med mange stimuli og inntrykk.

De fleste av oss setter av lite tid til være alene og stille i oss selv. I møte med andre må vi forholde oss til deres signaler, tanker, følelser og behov. Når vi setter oss ned for oss selv, bruker mange pausen til å oppsøke nye stimuli fra mobilen eller Ipaden.

Nervesystemet vårt tilpasser seg omgivelsene, og det er lett å føle seg hektet på et høyt aktivitetsnivå slik at stillhet oppleves som et understimulert, tomt sted.

Kan den økende populariteten til meditasjon og yoga være et tegn på at folk trenger hjelp til å finne indre ro? Pusteøvelser og bevisst fokus kan hjelpe hjernen til å senke farten. Hva oppdager vi da? Noen blir overrasket av å erfare hvor mye som foregår i vårt indre. Når den ytre verden stilner, kan vi lytte til hva de ulike delene av oss selv sier. Men hvem er det som snakker og hvor kommer budskapene fra?

Stille meditasjon og refleksjon kan gi oss innsikt i den mangfoldige personligheten.

Men hvordan forholder du deg til din egen indre uro og alt det ved deg selv du ikke vil ha? Åpner du for å utforske det, eller avviser du deler av deg selv som indre støy og forstyrrelser? Mange har erfart at aksept og anerkjennelse gjør at det som dukker opp forsvinner, mens avvisning og forsvar gjør at det vedvarer eller kommer tilbake. En vei til indre ro er faktisk ta imot hva du ikke vil ha.

Men kan faktisk opptatte og engasjerte ledere ta seg tid til å sitte helt i ro med seg selv? Kan ikke det undergrave effektiviteten og gjennomføringsevnen? Hjernen trenger som andre muskler hvile og ro for yte optimalt.

Og hvordan kan du velge din egentlige retning hvis du stadig jages videre? Tid alene for refleksjon kan hjelpe oss med å justere kompassnåla til riktig retning. Og når får de beste ideene? Er det når du løper fra møte til møte, eller når stillheten gir deg frihet til å tenke nytt?

Velkommen til Leith Lunsj!

Hvordan ledere kan forsterke profesjonelle relasjoner

Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 5

knut ivar karevold PHDProgramdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education

Sider

Policy Pages

viggo johansen

Ingar Skaug

Knut ivar karevold

Ellen Margrethe Wessel

Huge offer is waiting for you!

Hvor engasjert er du? Hvor sterkt pågangsmot har du? Har du noen gang følt deg maktesløs?

Hva gjør deg lykkelig? Hva gir deg glede?

Hva gjør stillheten med deg? Hvordan kan stillhet åpne opp og også forsterke gjennomføringsevnen din?

Torbjørn færøvik

Nora Paynter Gundersen

knut ivar karevold PHD
Programdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education