Hvordan påvirker sosialt forsvar autentisk kommunikasjon?
Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 5
Hvordan påvirker sosialt forsvar autentisk kommunikasjon?
Når vi føler oss rolige og trygge, er det lett å snakke autentisk og åpent med andre. Men hvis saker, situasjoner eller relasjoner gjør oss usikre eller utrygge, kan vi gå i forsvar og kommunisere mindre autentisk. Vi skjuler eller fordreier hva vi egentlig tenker, føler og vil, og kommuniserer indirekte eller uklart for beskytte oss selv og andre.
for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith.
Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese
Det sosiale forsvaret påvirker hvordan vi oppfatter oss
selv, de andre og oppgavene som skal løses. Sosialt forsvar påvirker hvordan
hver enkelt av oss oppfatter situasjonen. Forsvaret dekker til hvordan vi
faktisk reagerer og får oss til å forholde oss til andre på en inautentisk
måte.
Hvorfor er det viktig å bli mer klar over det sosiale forsvaret vårt?
- Det er mentalt og følelsesmessig kostnadskrevende. Vi bruker mer
krefter på å regulere oss selv. Vi tenker tanker som er krevende å få til å
henge sammen, og pålegger oss selv oppgaver i forhold til andre som er
vanskelige eller umulige å få til.
- Forsvaret gjør oss inautentiske i forhold til
andre. Vi har ett sett av tanker og følelser inn i oss, men det som kommer ut
er noe annet. Vi holder de faktiske intensjonene og oppfatningene skjult, og
planlegger hvordan vi skal påvirke andre uten av vi forteller dem hvordan.
Forsvaret gjør at vi sender to sett av signaler til andre. Vi sier en ting med
ordene, men en annen ting med kroppsspråket. Det forvirrer. Vi forsterker det
inautentiske ved å late som vi er konsistente.
- Forsvaret skaper inautentiske relasjoner og relasjonsmønster. Vårt forsvar kan påvirke andre til å gå i forsvar. Forsvar er smittsomt. Når to personer i forsvar møtes, forsterkes det negative. De som er vitne til andres forsvar, kan også bli utrygge og gå i forsvar. Slik kan hele grupper preges av forsvar og defensiv kommunikasjon. Forsvar øker de sosiale omkostningene ved å møte og snakke med andre, og reduserer gevinstene av samtalene. Forsvaret påvirker folk, slik at det blir vanskelig å få til autentisk kontakt og kommunikasjon, og skaper psykologisk utrygghet.
- Forsvaret svekker prestasjonene. Når folk er i forsvar, snakker de mest ut fra hva som er viktig for dem. Det blir mest meg og minst vi. Folk i forsvar holder tilbake eller fordreier informasjon slik at faktagrunnlaget avgrenses og begrenses. Forsvar er preget av fastlåste oppfatninger og det blir vanskeligere å utvikle nye ideer og få til innovasjon. Det blir vanskeligere å komme frem til beslutninger som fellesskapet føler seg forpliktet til.
Dette betyr at lederes sosiale forsvar bidrar til å undergrave autentisk kommunikasjon, autentiske relasjoner og autentisk kultur på arbeidsplassen. Forsvaret ødelegger for det som virker viktigst å få til som leder.
Siden lederens forsvar påvirker de andre og smitter over
på både relasjoner og grupper, er det viktig at ledere starter med seg selv.
Når ledere er i en autentisk tilstand, smitter de andre med sin ro og trygghet.
Den autentiske tilstanden gir lederen mentalt overskudd til å observere andres
reaksjoner, og se hvordan andre eventuelt reagerer defensivt på lederens
oppførsel. Det blir også mulig å se hvordan andre i forsvar påvirker hverandre,
og lederen kan hjelpe til med å skape bedre relasjoner mellom kollegaer og
medarbeidere.
knut ivar karevold PHD
Programdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education
Policy Pages

Johansen har en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo, og en treårig videreutdannelse i kognitiv terapi fra Sct. Hans Hospital i Roskilde, Danmark.

Skaug er utdannet MBA fra Universitetet i Nürnberg.


Wessel er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor hun også tok sin doktorgrad i 2003.
Huge offer is waiting for you!
Hvor engasjert er du? Hvor sterkt pågangsmot har du? Har du noen gang følt deg maktesløs?
Velkommen til Leith Lunsj!
Hva gjør deg lykkelig? Hva gir deg glede?
Lykkens øyeblikk er når vi får noe vi har ønsket oss eller får til noe vi har satset på. Lykkens intensitet kan forsterkes av overraskelse, slik at vi blir enda mer lykkelig av det uventede.
Hva gjør stillheten med deg? Hvordan kan stillhet åpne opp og også forsterke gjennomføringsevnen din?
De fleste av oss setter av lite tid til være alene og stille i oss selv. I møte med andre må vi forholde oss til deres signaler, tanker, følelser og behov. Når vi setter oss ned for oss selv, bruker mange pausen til å oppsøke nye stimuli fra mobilen eller Ipaden.
Nervesystemet vårt tilpasser seg omgivelsene, og det er lett å føle seg hektet på et høyt aktivitetsnivå slik at stillhet oppleves som et understimulert, tomt sted.
Stille meditasjon og refleksjon kan gi oss innsikt i den mangfoldige personligheten.
Og hvordan kan du velge din egentlige retning hvis du stadig jages videre? Tid alene for refleksjon kan hjelpe oss med å justere kompassnåla til riktig retning. Og når får de beste ideene? Er det når du løper fra møte til møte, eller når stillheten gir deg frihet til å tenke nytt?
Velkommen til Leith Lunsj!

Torbjørn færøvik
Torbjørn Færøvik er utdannet cand. philol ved Universitetet i Oslo med hovedfag i kinesisk historie (1974). Senere var han i mange år utenriksmedarbeider i NTB, Arbeiderbladet og NRK. Færøvik har skrevet tolv bøker om Kina, India og Asia - og fått den litterære Brageprisen for tre av dem.

Nora Paynter Gundersen
Nora har to vinfaglige utdannelser og mer enn 12 års fartstid i restaurant - og vinbransjen fra Oslo, Bodø og Bergen. Hun har tidligere jobbet hos Vinmonopolet, vinimportørene Arcus og Signature Wines, og befinner seg nå i Flott Gjort AS som produktsjef. Ved siden av Flott Gjort studerer hun økonomi på OsloMet og dj'er - og drikker vin selvfølgelig!