KNUT IVAR KAREVOLD

Hvordan påvirker sosialt forsvar autentisk kommunikasjon?

Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 5

Hvordan påvirker sosialt forsvar autentisk kommunikasjon?  


Når vi føler oss rolige og trygge, er det lett å snakke autentisk og åpent med andre. Men hvis saker, situasjoner eller relasjoner gjør oss usikre eller utrygge, kan vi gå i forsvar og kommunisere mindre autentisk. Vi skjuler eller fordreier hva vi egentlig tenker, føler og vil, og kommuniserer indirekte eller uklart for beskytte oss selv og andre.

for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith. 

Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese


Det sosiale forsvaret påvirker hvordan vi oppfatter oss selv, de andre og oppgavene som skal løses. Sosialt forsvar påvirker hvordan hver enkelt av oss oppfatter situasjonen. Forsvaret dekker til hvordan vi faktisk reagerer og får oss til å forholde oss til andre på en inautentisk måte.

 

Hvorfor er det viktig å bli mer klar over det sosiale forsvaret vårt?  


  • Det er mentalt og følelsesmessig kostnadskrevende. Vi bruker mer krefter på å regulere oss selv. Vi tenker tanker som er krevende å få til å henge sammen, og pålegger oss selv oppgaver i forhold til andre som er vanskelige eller umulige å få til.


  • Forsvaret gjør oss inautentiske i forhold til andre. Vi har ett sett av tanker og følelser inn i oss, men det som kommer ut er noe annet. Vi holder de faktiske intensjonene og oppfatningene skjult, og planlegger hvordan vi skal påvirke andre uten av vi forteller dem hvordan. Forsvaret gjør at vi sender to sett av signaler til andre. Vi sier en ting med ordene, men en annen ting med kroppsspråket. Det forvirrer. Vi forsterker det inautentiske ved å late som vi er konsistente.


  • Forsvaret skaper inautentiske relasjoner og relasjonsmønster. Vårt forsvar kan påvirke andre til å gå i forsvar. Forsvar er smittsomt. Når to personer i forsvar møtes, forsterkes det negative. De som er vitne til andres forsvar, kan også bli utrygge og gå i forsvar. Slik kan hele grupper preges av forsvar og defensiv kommunikasjon. Forsvar øker de sosiale omkostningene ved å møte og snakke med andre, og reduserer gevinstene av samtalene. Forsvaret påvirker folk, slik at det blir vanskelig å få til autentisk kontakt og kommunikasjon, og skaper psykologisk utrygghet.


  • Forsvaret svekker prestasjonene. Når folk er i forsvar, snakker de mest ut fra hva som er viktig for dem. Det blir mest meg og minst vi. Folk i forsvar holder tilbake eller fordreier informasjon slik at faktagrunnlaget avgrenses og begrenses. Forsvar er preget av fastlåste oppfatninger og det blir vanskeligere å utvikle nye ideer og få til innovasjon. Det blir vanskeligere å komme frem til beslutninger som fellesskapet føler seg forpliktet til.


Dette betyr at lederes sosiale forsvar bidrar til å undergrave autentisk kommunikasjon, autentiske relasjoner og autentisk kultur på arbeidsplassen. Forsvaret ødelegger for det som virker viktigst å få til som leder.

 

Siden lederens forsvar påvirker de andre og smitter over på både relasjoner og grupper, er det viktig at ledere starter med seg selv. Når ledere er i en autentisk tilstand, smitter de andre med sin ro og trygghet.

Den autentiske tilstanden gir lederen mentalt overskudd til å observere andres reaksjoner, og se hvordan andre eventuelt reagerer defensivt på lederens oppførsel. Det blir også mulig å se hvordan andre i forsvar påvirker hverandre, og lederen kan hjelpe til med å skape bedre relasjoner mellom kollegaer og medarbeidere.

knut ivar karevold PHD
Programdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education

OM forfatteren
Knut Ivar Karevold Phd. skrev sin doktorgrad i adferdsøkonomi, og har de siste 30 årene høstet omfattende erfaring fra leder- og organisasjonsutvikling. Karevold er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok sin doktorgrad i 2009. Karevold er Fulbright Scholar ved Harvard Business School.