Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 2
for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith.
Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese
Hvordan påvirker det skyggelagte forholdet til oss selv?
I utgangspunktet kan både atferd, mentale prosesser, behov, følelser og egenskaper polariseres og bli til ubevisste skygger i personligheten.
For eksempel skiller Jungs personlighetsmodell mellom intuisjon-sansning og tenkning-følsomhet som to grunnleggende mentale dimensjoner. Barn med naturlig følsomhet som vokser opp i familier som verdsetter rasjonelle beslutninger og intellektuelle vurderinger, kan ende opp med å skyggelegge sin naturlig følsomhet og trene opp sin evne til analytiske vurderinger og valg. Tilsvarende kan naturlig intuitive barn som oppfatter helheter, mønster og sammenhenger, forsterke sin evne til å oppfatte detaljer og den konkrete virkeligheten hvis foreldrene fokuserer mye på dette.
Følelser og behov kan også avvises og kritiseres slik at de plasseres i den ubevisste delen av psyken. Negative følelser og ønsker som sinne, sjalusi, grådighet, egoisme, unnvikelse og løgn kan bli så sterkt kritisert at vi mister kontakten med dem når de bortvises fra den bevisste delen av personligheten.
Noen psykologer mener at den viktigste utviklingsoppgaven som voksen er å oppdage og intregrere de avviste delen av personligheten – det vil si anerkjenne og modne de ukjente skyggesidene – fordi de er bærere av positive egenskaper og kvaliteter.
Kraften i de
skyggelagte følelsene, behovene og tankemønstrene blir ikke borte selv om de
avvises, men forandres og kommer til uttrykk på andre måter. Løsningen er
derfor ikke å late som vi ikke føler oss sjalu eller grådige, men anerkjenne
disse tilstandene slik at de blir en del av vår bevisste virkelighet. Hvis vi
innbiller oss at vi ikke er grådige eller sjalu, vil disse motivene påvirke oss
ubevisst, eller plutselig overta kontrollen under stress og påkjenninger – og
da på en umoden måte. Folk som idealiserer seg selv og tror at så
lenge man tenker positive tanker om seg selv så gjør man gode valg, kan dermed
risikere å bli overrasket og overmannet av skyggesidene når de minst venter det.
Polariseringen mellom
anerkjente og avviste delene av psyken skaper spenninger, utløser forsvar og
krever mental energi. Det føles mer beroligende og rolig å anerkjenne at man er
et sammensatt menneske, og at noen av de umodne og barnslige egenskapene man
trodde man hadde vokst fra seg, fremdeles kan være der og påvirke hva vi tenker,
føler og gjør. Da blir det også lettere å akseptere at man noen ganger oppfører
seg dumt og bryter med egne prinsipper og verdier.
Polarisering regnes som en normal psykologisk reaksjon, mens splitting, fragmentering og dissosiasjon er tegn på psykisk ubalanse.
Hvordan påvirker polarisering og psykologiske skygger forholdet til andre?
Polarisering og skyggelegging påvirker forholdet både til oss selv og til andre. Det vi anerkjenner hos oss selv, anerkjenner vi hos andre. Det vi avviser og kritiserer i oss selv, tar vi avstand til hos andre. Vi nærmer oss folk som likner oss selv og beundrer folk som har mer av de positive egenskapene vi anerkjenner og vil ha mer av. Vi unngår eller avviser folk som oppfører seg eller uttrykker det vi ikke anerkjenner i oss selv.
Ved å utforske og forstå egne skygger kan vi oppdage ukjente ressurser og egenskaper, og utvikle oss til mer fullstendige mennesker og ledere. Det kan være vanskelig å oppdage egne skyggesider siden de er skjult bak forsvaret i den ubevisste delen av psyken.
Ideen om psykologiske skygger er også knyttet til en personlighetsforståelse der vi alle er født med et sett autentiske egenskaper som modnes og utvikles i møte med omgivelsene og verden. De autentiske egenskapene sier hva det er naturlig å tenke, føle og gjøre. Sosialisering og sosiale normer bedømmer folks naturlige oppførsel som positiv eller negativ. Et autentisk liv og autentisk ledelse kan gå ut på at vi selv tar stilling til hva som føles riktig og naturlig, og ikke lar oss styre av forventninger fra andre og behovet for andres anerkjennelse. Autentiske valg føles riktige fordi de representerer hva hver enkelt av oss faktisk vil.