KNUT IVAR KAREVOLD

Ubevisste og skyggelagte personlighets deler

Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 2

Hvordan se det ubevisste og det skyggelagte i personligheten din?

 

Mange ledere har lært seg at man lykkes best gjennom å ha fokus på det positive og forsterke gode kvalitetene. De har lært seg at det ikke lønner seg å ha fokus på det negative og vanskelige.

for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith. 

Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese


Samtidig kan personligheten forstås som et polarisert system der mange av de modne og anerkjente egenskapene kan ha umodne og avviste motpoler. Disse kalles ofte skyggesider fordi de er skjulte og ubevisste, og kan påvirke oss til å oppføre oss annerledes enn vi vanligvis gjør.


De psykologiske skyggesidene påvirker også relasjoner ved at folk projiserer disse over til andre enkeltpersoner eller grupper. Folk forholder seg til sine skjulte uakseptable sider ved at de forflytter dem til andre, og reagerer på hvordan de andre oppfører seg.


Hva er en psykologisk skyggeside?


Begrepet skygge eller skyggeside betyr personlige egenskaper som er skjulte og ubevisste. Skyggene kan være både positive og negative egenskaper og ressurser. En skyggeside er altså nødvendigvis ikke en negativ egenskap.


Alle mennesker har i utgangspunktet skyggesider fordi disse skapes i oppveksten i møte med foreldre, andre voksne og jevnaldrende. Alle barn har behov for kjærlighet og anerkjennelse og prøver å unngå avvisning og kritikk. Når vi vokser opp, prøver vi dermed å forsterke egenskaper og oppførsel som utløser anerkjennelse og kjærlighet, og tone ned eller skjule alt som utløser kritikk og avvisning. Det som avvises og kritiseres, blir til skjulte skyggesider.


De anerkjente egenskapene og ferdighetene får mye øvelse slik at de blir dyktige. De avviste egenskapene får ikke trent seg slik at de ikke modnes og raffineres. Skyggesidene kommer frem når vi blir stresset, slitne eller påvirket av rus. Skyggene kan overta når de modne egenskapene ikke lykkes. Derfor kan folk under påkjenninger eller kriser plutselig opptre irrasjonelt, umodent og uforståelig.


"I utgangspunktet kan både atferd, mentale prosesser, behov, følelser og egenskaper polariseres og bli til ubevisste skygger i personligheten"


Hvordan påvirker det skyggelagte forholdet til oss selv?

 

I utgangspunktet kan både atferd, mentale prosesser, behov, følelser og egenskaper polariseres og bli til ubevisste skygger i personligheten.

 

For eksempel skiller Jungs personlighetsmodell mellom intuisjon-sansning og tenkning-følsomhet som to grunnleggende mentale dimensjoner. Barn med naturlig følsomhet som vokser opp i familier som verdsetter rasjonelle beslutninger og intellektuelle vurderinger, kan ende opp med å skyggelegge sin naturlig følsomhet og trene opp sin evne til analytiske vurderinger og valg. Tilsvarende kan naturlig intuitive barn som oppfatter helheter, mønster og sammenhenger, forsterke sin evne til å oppfatte detaljer og den konkrete virkeligheten hvis foreldrene fokuserer mye på dette.

 

Følelser og behov kan også avvises og kritiseres slik at de plasseres i den ubevisste delen av psyken. Negative følelser og ønsker som sinne, sjalusi, grådighet, egoisme, unnvikelse og løgn kan bli så sterkt kritisert at vi mister kontakten med dem når de bortvises fra den bevisste delen av personligheten.

 

Noen psykologer mener at den viktigste utviklingsoppgaven som voksen er å oppdage og intregrere de avviste delen av personligheten – det vil si anerkjenne og modne de ukjente skyggesidene – fordi de er bærere av positive egenskaper og kvaliteter.

 

Kraften i de skyggelagte følelsene, behovene og tankemønstrene blir ikke borte selv om de avvises, men forandres og kommer til uttrykk på andre måter. Løsningen er derfor ikke å late som vi ikke føler oss sjalu eller grådige, men anerkjenne disse tilstandene slik at de blir en del av vår bevisste virkelighet. Hvis vi innbiller oss at vi ikke er grådige eller sjalu, vil disse motivene påvirke oss ubevisst, eller plutselig overta kontrollen under stress og påkjenninger – og da på en umoden måte. Folk som idealiserer seg selv og tror at så lenge man tenker positive tanker om seg selv så gjør man gode valg, kan dermed risikere å bli overrasket og overmannet av skyggesidene når de minst venter det.

"Det kan være vanskelig å oppdage egne skyggesider siden de er skjult bak forsvaret i den ubevisste delen av psyken"


Polariseringen mellom anerkjente og avviste delene av psyken skaper spenninger, utløser forsvar og krever mental energi. Det føles mer beroligende og rolig å anerkjenne at man er et sammensatt menneske, og at noen av de umodne og barnslige egenskapene man trodde man hadde vokst fra seg, fremdeles kan være der og påvirke hva vi tenker, føler og gjør. Da blir det også lettere å akseptere at man noen ganger oppfører seg dumt og bryter med egne prinsipper og verdier.

 

Polarisering regnes som en normal psykologisk reaksjon, mens splitting, fragmentering og dissosiasjon er tegn på psykisk ubalanse.

 

Hvordan påvirker polarisering og psykologiske skygger forholdet til andre?

 

Polarisering og skyggelegging påvirker forholdet både til oss selv og til andre. Det vi anerkjenner hos oss selv, anerkjenner vi hos andre. Det vi avviser og kritiserer i oss selv, tar vi avstand til hos andre. Vi nærmer oss folk som likner oss selv og beundrer folk som har mer av de positive egenskapene vi anerkjenner og vil ha mer av. Vi unngår eller avviser folk som oppfører seg eller uttrykker det vi ikke anerkjenner i oss selv.

 

Ved å utforske og forstå egne skygger kan vi oppdage ukjente ressurser og egenskaper, og utvikle oss til mer fullstendige mennesker og ledere. Det kan være vanskelig å oppdage egne skyggesider siden de er skjult bak forsvaret i den ubevisste delen av psyken.

 

Ideen om psykologiske skygger er også knyttet til en personlighetsforståelse der vi alle er født med et sett autentiske egenskaper som modnes og utvikles i møte med omgivelsene og verden. De autentiske egenskapene sier hva det er naturlig å tenke, føle og gjøre. Sosialisering og sosiale normer bedømmer folks naturlige oppførsel som positiv eller negativ. Et autentisk liv og autentisk ledelse kan gå ut på at vi selv tar stilling til hva som føles riktig og naturlig, og ikke lar oss styre av forventninger fra andre og behovet for andres anerkjennelse. Autentiske valg føles riktige fordi de representerer hva hver enkelt av oss faktisk vil.

knut ivar karevold PHD
Programdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education

OM forfatteren
Knut Ivar Karevold Phd. skrev sin doktorgrad i adferdsøkonomi, og har de siste 30 årene høstet omfattende erfaring fra leder- og organisasjonsutvikling. Karevold er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok sin doktorgrad i 2009. Karevold er Fulbright Scholar ved Harvard Business School.