May 11 / KNUT IVAR KAREVOLD

Psykologisk selvforsvar

Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 2

Hvordan beskytter vi det sårbare i oss?

Det psykologiske selvforsvaret regulerer hvordan vi har det med oss selv. Det er rettet innover og har til oppgave å skape følelsesmessig balanse og stabilitet. Det psykologiske forsvaret er et slags immunforsvar som demper styrken i følelsene og behovene slik at vi mentalt kan mestre situasjonen.

for å lese videre må du enten ha et premium abonnement på Leith Insights, eller være medlem i Leith. 

Om du allerede har et Leith Insights abonnement, eller om du er medlem i Leith, kan du logge deg inn for å fortsette å lese

Kilden til det psykologiske selvforsvaret er negative erfaringer i oppveksten hvor selvfølelsen og identiteten vår ble truet av hvordan foreldre og andre voksne reagerte på oss. For å dempe smerten av kritikk, avvisning og andre negative reaksjoner, utviklet vi forsvar.


Forsvar er dermed beskyttelse av de innerste og mest sårbare i oss. Forsvaret skrus på for å forhindre følelsesmessig smerte. Forsvaret beskytter det sårbare i oss og gjør at vi unnviker det vi ikke vil kjenne på. Unnvikelsen er unngåelse av ubehag.

I voksen alder utløses forsvar delvis av den aktuelle situasjonen vi står i og delvis av hvordan denne situasjonen minner om tidligere situasjoner der selvfølelsen og identiteten vår ble truet.


Et fleksibelt forsvarssystem hjelper folk med å tilpasse seg ytre og indre påkjenninger. Sunt forsvar filtrerer informasjon og regulerer følelsesmessige reaksjoner slik at vi håndterer situasjonen best mulig. Forsvaret demper følelsesmessig ubehag slik at det ikke føles overveldende og destabiliserende.


Usunt forsvar er statisk og lite tilpasningsdyktig. Sårbare folk kan gå i forsvar i mange ulike situasjoner, også vanlige situasjoner som ikke føles truende eller utfordrende for andre. De er så sensitive for å bli angrepet av andre at varslingsklokkene går nærmest uansett hva som blir gjort og sagt.


"Forsvar kan hjelpe oss til å fungere autentisk i møte med andre fordi sårbare og vanskelige følelser tones ned. Forsvaret kan gjøre det vanskeligere å være autentisk fordi virkelighetsforståelsen fordreies"


Forsvarsmekanismene påvirker hvordan vi forholder oss til oss selv og følelsene våre. Forsvaret påvirker sanseinntrykk, tolkning av virkeligheten og styrken i de følelsesmessige reaksjonene.

Dette er noen av de vanligste mekanismene:

  • Benektning går ut på blokkere sanseinntrykk som ikke passer med egne forestillinger

  • Fortrenging går ut på å skyve bort og la være å tenke på noe

  • Rasjonalisering vil si å bortforklare egne reaksjoner eller handlinger

  • Intellektualisering vil si å fokusere på den rasjonelle delen av en situasjon og analysere denne intellektuelt, men uten forbindelse til de tilknyttede følelsene

  • Sublimering går ut på å forvandle negative følelser og behov til positive og sosialt anerkjente uttrykk

  • Omnipotens er en tilstand av forhøyet selvtillit og storhetsforestillinger


Andre forsvarsmekanismer påvirker hvordan vi forholder oss til andre:

  • Projeksjon vil si at vi først deler av noe ved oss selv vi ikke vil anerkjenne, og så forflytter dette over i noen andre

  • Devaluering er å være sterkt kritisk til andre og nedtone deres betydning eller bidrag. Devaluering kan også gjelde en selv, ved at man er så kritisk til seg selv at man unngår andres kritikk 

  • Idealisering er å overdrive andres positive egenskaper eller bidrag, eller en selv ved å omtale seg selv veldig positivt eller skryte av egne bidra

  • Passiv aggresjon er å uttrykke egne negative følelser eller motstand på indirekte måter og tilsløre hva man faktisk mener for å ikke kunne settes fast eller måtte stå inne for hva man faktisk mener

  • Utagering vil si å handle impulsivt på egne følelsesmessige reaksjoner uten tanke på andres reaksjoner eller andre konsekvenser.

 

Det psykologiske selvforsvaret påvirker hvor autentisk vi oppfører oss. Forsvar kan hjelpe oss til å fungere autentisk i møte med andre fordi sårbare og vanskelige følelser tones ned. Forsvaret kan gjøre det vanskeligere å være autentisk fordi virkelighetsforståelsen fordreies.

 

Forsvaret koster også mental og følelsesmessig kapasitet og bruker opp det følelsesmessige overskuddet vårt. Når vi blir slitne, svekkes forsvaret og det er vanlig at sterke følelser kommer opp til overflaten. Noen blir redde for seg selv når det skjer.

 

Det psykologiske immunforsvaret består av automatiserte reaksjonsmønstre og fungerer automatisk uten at vi bevisst styrer hva som foregår. Vi kan lære oss til å lytte til det i den indre dialogen og følge med på hvordan kroppen reagerer.

 

Psykologisk utvikling innebærer å bruke forsvaret som en kilde til selvinnsikt som avslører noe som er skjult i de dypere mer ubevisste lagene i personligheten. Når vi går inn i og gjennom det ubehagelige, slutter vi å være redde for det. Det ubehagelige og smertefulle som er avvist bak forsvaret mister sin kraft og forsvaret kan skrus av. Da faller vi mer til ro i oss selv og det blir lettere å opptre autentisk.

knut ivar karevold PHD
Programdirektør og fakultetsleder, Leith Executive Education

OM forfatteren
Knut Ivar Karevold Phd. skrev sin doktorgrad i adferdsøkonomi, og har de siste 30 årene høstet omfattende erfaring fra leder- og organisasjonsutvikling. Karevold er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok sin doktorgrad i 2009. Karevold er Fulbright Scholar ved Harvard Business School.