Selvutvikling gjennom indre arbeid

Selvutvikling gjennom indre arbeid

Personlig utvikling er en sammensatt praksis som både vender blikket innover på egne tilstander, følelser og reaksjoner, og et nyansert blikk utover på egen kommunikasjon og atferd – og hvordan vi påvirker omgivelsene.

Når vi er rolige og balanserte kan vi se og erkjenne hva som faktisk foregår i oss. Det går an å trene på å bli rolig før man går inn i møter og samtaler – fordi da kan bevisstheten ha kapasitet til å både håndtere kommunikasjonen og registrere hva som skjer i psyken.

Fokus innover på egen personlighet

Fokus innover på egen personlighet vil si å observere og oppdage hvordan psykens tilstander varierer, og etter hvert oppdage mønster og mekanismer din indre verden.

Anerkjennelse og avvisning er en av psykens fundamentale mekanismer. Vi lærer oss å anerkjenne de delene av oss som andre verdsetter, og lærer å avvise eller skjule hva andre avviser eller kritiserer. Dette gir grobunn for en spaltet og polarisert psyke. En av oppgavene til forsvaret er å mestre frykten for at det negative skal komme frem og bli avslørt. Andre deler av personligheten jobber konstant med å ivareta gode tilstander og passe på at vi viser frem det beste av oss til omverdenen.

Personligheten og psyken kan forstås som et hovedsystem med flere del-systemer. Personligheten er psykens design som påvirker og rammer inn psykens dynamiske prosesser. Hjernen består av fire strukturelle nivåer med hver sine prosesser og tilstander. De dynamiske prosessene i hjernen og personligheten er i konstant bevegelse. Når vi låser bevisstheten fast i forestillinger eller forsvar, begrenser vi og avgrenser vi den frie flyten.

Dette betyr at anerkjennelse og aksept er viktig for å utvikle evnen til selvrefleksjon og selvsinnsikt.

Den neste oppgaven er å dyrke frem «vitnet» som er den delen av oss som kan observere og reflektere om oss selv. Før vi blir bevisste på oss selv, har vi det som fisken i vannet: fisken legger ikke merke til vannet, vannet er selve virkeligheten. Før vi blir bevisste på vår indre verden, er vi vår indre verden og den ytre verden er som den er fordi den indre verden forteller oss at det er slik den er. Vi klarer å se hvordan psyken produserer sin egen indre og ytre virkelighet. 

Vitnes rolle og oppgaver som observatør

Vitnet har fire prinspielle oppgaver som alle starter med bokstaven D: Distansering, Del-personligheter, De-identifisering og Diskriminering.

Distansering. Vitnets første oppgave er å observere det som skjer i psyken. Vitnet kan sette seg på siden av psykens tilstander og stadige strøm av inntrykk, tanker, følelser og behov. Vitnets rolle er den samme som å se på en film eller et TV-program: vi ser hva som foregår på avstand, blir litt revet med, men vet hele tiden at det som skjer på skjermen ikke er oss, det er noe som skjer et annet sted enn i oss.

Vitnet kan observere hvordan hendelser og inntrykk påvirker psyken til å reagere, men avstår fra å bli dratt inn i det som skjer og dramaene som foregår. Vitnet trenger ro og kan over tid utvide perspektivet til å omfattet flere sanser og flere inntrykk samtidig.

Vitnet kan observere:

• Psykens fortolkning av virkeligheten (bruk gjerne stigen som hjelpemiddel). Hvordan  inntrykk fargelegges av positive og negative evalueringer. Hvordan alt kategoriseres og defineres – og ikke bare kan være som det er og faktisk fremstår som. Hvordan vi hele tiden legger til opplysninger og forestillinger som går ut over sanseinntrykkene, og hvordan psyken er en dreven erfaren historieforteller som finner på forklaringer, følelser og motiver som gir virkeligheten mening – selv om meningen er fabrikert av psyken selv og ikke det som faktisk skjer
  
  
• Mentale og følelsesmessige tilstander. Hjernens fart, utålmodighet, impulisivitet. Hjernes ro, hjernens kontinurerlige tankerekker og assosiasjoner. Mange av disse inntrykkene ligger like under overflaten i psyken, som en kontinerlig strøm av fortolkninger, forklaringer og instruksjoner
  
  
• Forsvarsreaksjoner i psyken og kroppen – hendelser som oppleves som negative og som vi prøver å unngå 

Del-personligheter, dilemmaer og forsvar. Psykens tilstand varierer hele tiden, men en del av oss prøver å holde den ytre og indre virkeligheten konstant og stabil. Vitnet vil etter hvert oppdage hvordan personligheten og tilstanden i psyken varierer. Når vitnet får mer erfaring, kan det observere hvilke deler av personligheten som tar styring og som prøver å få makten i personligheten.

Vitnet kan observere:

• Del-personligheter som kommer inn og overtar opplevelsen av oss selv og virkeligheten. Dette er klynger av mentale tilstander, følelser og behov som opptrer som mer eller mindre faste deler av oss
  
  
• Polariserte tilstander og del-personligheter kan være hvordan en del av oss motarbeider hva en annen del av prøver å få til. Selv om vi jobber hardt for å nå et mål og lykkes, kan en sabotør plutselig dukke opp og undergrave at vi faktisk får det til
  
  
• Triggere og tendenser til forsvar. Psyken reguleres av en serie ubevisste forsvarsmekanismer. Disse er lagret i den emosjonelle delen av hjernen og forbundet med kroppen gjennom det autonome nervesystemet og hormonsystemet. Vitnet kan legge merke til hvilke ytre og indre stimuli som vekker forsvaret før forsvaret er i full gang.
  
  
• Forsvarets mønster. Når vi føler oss truet av indre og ytre farer, utløses frykt som igjen vekker forsvar. Frykt og forsvar følger faste spor, definert av livshistorien og læringshistorien vår. Dette er ubevisste psykologiske mekanismer med hvis-så logikk: «Hvis det skjer nå, så vil noe annet skje etterpå, så da må jeg…» eller «Hvis jeg gjør slik, kan jeg oppnå at noe positivt skjer eller unngå at noe negatativ skjer». I personligheten er disse mønstrene vanligvis utilgjengelige i vanlig hverdagslige bevissthetstilstander. Forsvaret fungerer som automatiserte ubevisste programmer.
  
  
• Når vitnet er godt trent, kan det begynne å spørre: hvem i meg eller hvilke deler av meg prøver å få til dette? Hva eller hvem i meg gjør dette så viktig? Da vil svaret ofte være del-personligheter og forsvarsrutiner som trigges av innbilte trusler og forsvarsbehov. Når frykten og forsvaret blir sett og kjent, kan vi oppdage og føle at det ikke trengs lengre. Det vi var redde for før, trenger vi ikke være redde for lengre. Psyken kan falle til ro og åpne seg for virkeligheten på en ny og forfriskende måte.

De-idetifisering og personlig frigjøring. Identifikasjon er det samme som selvdefinisjon. Indentifikasjon vil si at vi kategoriserer oss selv ved å knytte selvfølelsen og selvopplevelsen til bestemte tilstander, følelser og behov.

Identifikasjon er alle «sannheter» om livshistorien vår, og forklaringer på hvorfor livet vårt er slik som det er, og prognoser for hvordan livet vil kunne bli. Hvis vi bruker IT-utstyr som mobiler og nettbrett som metafor, så er identitet og identifikasjon det samme som å legge inn software. Programvaren forteller hvordan systemene skal fungere. Identitet lager historier om oss selv som sier at vi er sånn, at vi er sånn fordi sånn har skjedd før, og fordi de andre har sagt at det er sånn vi er. Historiene har også forlengelser inn i fremtiden, og vi forteller oss selv at vi må gjøre slik, oppnå sånn og få til slik for få et godt liv. Identifikasjon er det samme som selvdefinisjon.

Paradokset er at selvdefinisjonen vår stort sett kommer fra andre og i relasjonene til andre vi oppfatter som viktige forbilder eller referansegrupper. Identifikasjonen kan også bli til projeksjoner, hvor vi speiler både det anerkjente og avviste i andre rundt oss. Vi idealiserer noen, men kritiserer andre. Når vitnet modnes til å oppdage identifikasjonene, kan vi se og anerkjenne dem som forestillinger, som vi kan frigjøre oss selv fra, hvis vi skulle velge det.

Vitnet kan observere og reflektere over:

• Hvem er jeg? Hva er mine ulike identiteter? Hva er mine profesjonelle identiteter? Hva er mine personlige identiteter?

• Hvor kommer identiteten mine fra? Hvilke roller ba andre meg ta i familien og oppveksten, og hvordan har disse rollene blitt definerende og avgrensende for identiteten min nå?

• Hvilke egenskaper og kvaliteter har jeg egentlig? Hvilke talenter og gaver har blitt oversett av andre, og ligger dermed som latente muligheter som kan dyrkes frem?
  
  

• Hvilke sannheter fra andre vil jeg gi slipp på? Hvilke budskap fra andre sier mye om dem, men ikke så mye om meg og hvem jeg faktisk er?
  
  

• Hvilke identiteter har jeg arvet fra generasjonene før mine foreldre? Hva slags liv levde de, og hvilke sannheter levde de sine liv ut fra?
  
  

• Hvor skal jeg egentlig videre i livet? Hva er mine ambisjoner? Hva er andres ambisjoner for meg, som jeg må gi slipp på for å komme videre?

Diskriminering er vitnets siste oppgave. Den går ut på å oppdage og erkjenne hva som er autentisk i oss og hva som er inautentiske budskap som kommer fra omgivelsene våre. Oppgaven er å være tilstede i oss selv og bruke vårt eget «Selv» som radar og kompass for beslutninger. Selvet er den autentiske og naturlige delen av oss med ro og visdom til å fatte kloke helhetlige beslutninger for oss selv. Gjennom de tre foregående ferdighetene – distansering, delpersonligheter og forsvar og identifisering, oppdager vi hvordan vi har latt oss styre, og fremdeles lar oss styre, av andres forventninger og forestillinger.

Vi ser hvordan bevisstheten fylles av impulsive og instinktive forestillinger og følelser som tvinger oss til å reagere etter gamle mønstre. Vi oppdager hvordan vi beskytter oss selv og andre gjennom gamle utdaterte forsvarsrutiner som ikke passer med de nye situasjonene vi møter. Vi ser hvordan andres fortellinger om oss, hvem vi er og hva som er viktig i livet, har blitt til ubevisste tankemønster som definerer og avgrenser hva vi kan velge og hvordan vi forholder oss til alle mulighetene rundt oss. Vi finner ut at vi vil stå fritt til å velge nytt ved slippe mønstrene som har preget livet vårt så langt.

Gjennom diskriminering får vi hjelpe av selvet og vitnet til å oppdage

• Hvis jeg slipper alle forestillinger om meg og verden rundt meg, hva står igjen da som virkelig?
• Hva føles riktig for meg akkurat nå?
• Hva er det jeg egentlig vil?
• Hva er egentlig sant?