May 12 / KNUT IVAR KAREVOLD
Velkommen til Leith ALP!
Dette er en artikkel tilhørende Leith ALP, Modul 1
Velkommen til Leith ALP!
Dette er et program for de som vil utvikle sitt autentiske lederskap.
Vi har laget et program som bruker litt tid på å forklare hva autentisk ledelse går ut på, og så bruker vi storparten av tiden til å bli oppmerksomme på hva som gjør det vanskelig eller umulig å være autentisk.
Vi vil snakke om hvordan lederes idealer, personlighet, tilstedeværelse og atferd påvirker hvor autentisk de tenker, føler og handler. Autentisk ledelse er realistisk og oppnåelig for mange ledere. Nøkkelen ligger i å se hva, når og hvordan det svikter.
Programmet er basert på forskningsbasert kunnskap om god ledelse. Vi har hentet inspirasjon fra psykologi og filosofi og forenklet modellene for å gjøre dem praktisk anvendbare. Men dette er ikke et program om teoretisk autentisk ledelse, ikke et program om hvilke forskere som har tenkt hva autentisk ledelse virkelig kan være og ikke et program om akademisk måling av autentisitet.
Programmet passer ikke for de som tror at autentisk er noe man kan bli til og så er man det for alltid. Det er ikke en realistisk forestilling. Programmet passer for de som vil utforske og forstå hvordan man i noen roller, situasjoner, tilstander og relasjoner kan være autentisk, mens i andre ikke.
"Leith passer ikke for de som føler de er bra nok og at de andre må forandre seg for at det skal bli bedre. Leith passer heller ikke så godt for de som synes synd på seg selv og ikke tror at de kan være med på å påvirke sin skjebne"
Programmet passer for de som er opptatt av å leve konsistent i forhold til egne idealer og verdier. Dette krever at man følger med på seg selv, og er villig til å se ærlig på når det går bra og når det går galt. Et av de viktigste verktøyene er å se mønstrene. Mønstrene styres av flere ulike autopiloter som skrus av og på i ulike situasjoner.
Dette er altså et praktisk program i ledelse for ledere som vil bli bedre ledere. Leith passer best for ledere og rådgivere med flere års arbeidserfaring. Leith passer best for de som innser at de er sårbare, kan gjøre feil og har møtt motgang.
Leith passer ikke for de som føler de er bra nok og at de andre må forandre seg for at det skal bli bedre. Leith passer heller ikke så godt for de som synes synd på seg selv og ikke tror at de kan være med på å påvirke sin skjebne. Leith passer best for ledere som vil noe med lederskapet sitt. Vi er opptatt av hva slags praksis trengs for å bli en mer autentisk leder.
Vi ber leserne om å
rette blikket i to retninger:
- Se innover i seg selv
- Se utover på atferden sin og virkningen på andre
De fleste av oss er mest trent i å se på andre og tolke hva andre sier til oss.
"Når vi er i en hektisk og urolig mental og følelsesmessig tilstand fylles hele bevisstheten med en strøm av tanker om hva vi skal oppnå og hva de andre driver med"
Programmet vårt presenterer et kartverk med holdepunkter for hvordan du kan studere deg selv. Selvstudiet fokuserer på mønstrene i tankene, følelsene og reaksjonene. Kartverket er lagdelt ved at vi starter ytterst i personligheten og ser innover i flere omganger mot de ukjente og ubevisste delene. Vi ser både etter personligheten sine faste mønster og de unike mønstrene som oppstår i hver unike situasjon i hverdagen.
Programmet viktigste løfter
Vi mener at det er positivt å være ærlig om det vi ikke får til og det som bruker oss ut av kurs. Da kan vi i neste omgang treffe målet bedre. Når vi oppdager autopilotens mønstre, kan vi forandre hva vi tenker, føler og gjør.
De fleste av oss er ikke så godt trent i å se på oss selv imens vi gjør noe. Vi er mest trent i å se tilbake på hva vi har gjort eller se fremover på hva vi har tenkt å gjøre. Å se på seg selv krever tilstedeværelse i øyeblikket. Det krever at vi faller til ro i en autentisk tilstand hvor vi har overskudd og kapasitet til å følge med innover og utover. Når vi er en hektisk og urolig mental og følelsesmessig tilstand fylles hele bevisstheten med en strøm av tanker om hva vi skal oppnå og hva de andre driver med. Det blir ikke plass til å overvåke hvordan vi faktisk oppfører oss og justere kursen i autentisk retning hvis det trengs.
Vi vil at programmet skal være lett å forstå og delta i. Vi vil at det skal være en positivt program som viser mulighetene i det autentiske. Programmet er også basert på vår egen praksis. Vi har prøvd det vi anbefaler på oss selv og smakt vår egen medisin.
Dette er et program som fungerer først når det blir praktisert. Verdien ligger i å prøve å gjøre det vi anbefaler og det dere lærer. Det er da dere vil merke om det virker. Og det er først når det virker at programmet virkelig blir inspirerende!
Programmet viktigste løfter
Vite hvordan du har det i en autentisk tilstand, og kunne utøve ledelse ut fra et autentisk utgangspunkt
- Kunne skjelne mellom din autentiske og dine inautentiske tilstander, og justere adferden din i henhold til din tilstandsbevissthet
- Mestre teknikker for å skape en autentisk tilstand i deg selv, og i menneskene og teamene du leder
- Skape følgerskap og formidle oppfatningene dine på en inspirerende, karismatisk og motiverende måte
- Kunne stille flere og bedre spørsmål til andre på en måte som inspirerer andre til å svare ærlig og som hjelper til med å fatte gode beslutninger i fellesskap
- Kunne formidle oppfatningene dine på en direkte og åpen måte, slik at andre forstår hva du mener og tror ditt budskap på en mest mulig entydig måte
- Kunne invitere andre til å utforske og utfordre oppfatningene dine slik at du får en mer fullstendig oppfatning av virkeligheten
- Kunne designe møter og møteplasser som fremmer autentisk kommunikasjon og ærlig meningsutveksling
- Kunne se mønstrene i hvordan andre påvirker hverandre, og hva du kan gjøre for å skape mer autentisk og bærekraftig kommunikasjon mellom andre
- Forstå hvordan de ulike delene av personligheten din påvirker deg til å være autentisk, og lage et kart for hvilke deler av deg selv du ytterligere vil utvikle
OM forfatteren
Knut Ivar Karevold Phd. skrev sin doktorgrad i adferdsøkonomi, og har de siste 30 årene høstet omfattende erfaring fra leder- og organisasjonsutvikling. Karevold er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok sin doktorgrad i 2009. Karevold er Fulbright Scholar ved Harvard Business School.
Policy Pages
Write your awesome label here.
Drag to resize
Viggo Johansen anses som ledende innen meditasjon og mindfulness i Norge. Etter å ha levd som buddhistmunk i fire år (1994-1998), i India og Nepal, har han fortsatt å studere menneskesinnet. Johansen er både underviser, forsker og foredragsholder, og har jobbet med endringsprosesser både i grupper og med enkeltledere. Johansen er fakultetsleder og underviser innen filosofi og mindfulness i Leith, og har forfattet bøkene Indre stillhet og Stille Vitne.
Johansen har en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo, og en treårig videreutdannelse i kognitiv terapi fra Sct. Hans Hospital i Roskilde, Danmark.
Johansen har en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo, og en treårig videreutdannelse i kognitiv terapi fra Sct. Hans Hospital i Roskilde, Danmark.
Drag to resize
Drag to resize
Ingar Skaug var sentral i snuoperasjonene som på 1980-tallet gjorde SAS til ett av verdens ledende flyselskaper. I 1990 overtok han rollen som CEO i Wihl. Wilhelmsen ASA, og tok selskapet fra å være verdens minste aktør, til å bli verdensledende innen sitt segment ved hans avgang i 2010. I tillegg til å inneha en rekke styreverv satt Skaug som styreleder i Center for Creative Leadership (CCL) fra 2006 til 2021, og utga i 2015 boken Levende Lederskap.
Skaug er utdannet MBA fra Universitetet i Nürnberg.
Skaug er utdannet MBA fra Universitetet i Nürnberg.
Drag to resize
Drag to resize
Professor Knut Ivar Karevold skrev sin doktorgrad i adferdsøkonomi, og har siden høstet omfattende erfaring fra leder- og organisasjonsutvikling. Karevold har de siste 30 årene arbeidet med ledergrupper og endringsprosesser i noen av Nordens største selskaper. Karevold har bakgrunn som Professor, underviser, forsker og foredragsholder med efraring fra blant annet Harvard Business School og Duke Corporate Education. Karevold er Programdirektør, Fakultetsleder og underviser i Leith.
Karevold er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok sin doktorgrad i 2009. Karevold er Fulbright Scholar ved Harvard Business School.
Drag to resize
Drag to resize
Ellen Wessel skrev sin doktorgrad i vitnepsykologi, og jobber som sakkyndig psykolog og forsker - blant annet som underviser og foredragsholder – ved Politihøgskolen i Oslo, og som kursleder med ulike oppdrag inn mot både privat og offentlig sektor. Wessel jobber som rådgiver til toppledere innen arbeidspsykologiske spørsmål, samt med coaching og lederutvikling. Hun er også Opptaks Direktør i Leith, med ansvar for intervju av alle kandidater til Leith Executive ALP.
Wessel er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor hun også tok sin doktorgrad i 2003.
Wessel er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, hvor hun også tok sin doktorgrad i 2003.
Drag to resize
30% OFF!
Huge offer is waiting for you!
Click the button to make this offer yours! Limited-time only!
Drag to resize
Hvor engasjert er du? Hvor sterkt pågangsmot har du? Har du noen gang følt deg maktesløs?
Dypt personlig engasjement kommer innenfra – som er noe man virkelig vil og føler seg drevet av.
Ansatte blir ofte ledere fordi de har pågangsmot og tror at de kan lykkes. God ledelse er å ville få til noe og sette retningen. Dyktige ledere føler seg engasjert og står på i møte med vanskeligheter og motgang.
Alle merker om ledere er engasjerte eller ikke. Pågangsmot er en sterk følelse som kan smitte over på andre. I møte med engasjerte folk blir noen revet med, mens andre opplever at det blir for mye og trekker seg. I gode team og samarbeidsrelasjoner finner man en god balanse mellom engasjement og involvering av hverandre.
Ledere kan ha ulike kilder til inspirasjon. Noen blir motivert av å jobbe for eller med andre folk, andre tent av teknologi eller spennende prosjekter, mens noen er opptatt av vekst, penger og økonomi.
Engasjement kan også bety et oppdrag, ansettelse eller en avtale. Vi kan ja til et engasjement som andre tilbyr eller ikke. Slik sett er engasjement en ytre ramme som forplikter de involverte. Men vil vi egentlig gjøre det vi blir engasjert til av andre?
I møte med verden og virkeligheten kan engasjerte folk møte motgang. Pågangsmot motiverer folk til å stå på og overvinne vanskelighetene. Men hvis kreftene brukes opp og tar slutt, kan folk bli motløse.
Når vi ikke får til noe, er vanlig å skylde på omstendighetene eller på seg selv. Folk kan ende opp med å føle seg som ofre og klandre seg selv. Hvis man fordeler all skylden enten på omgivelsene eller seg selv, kan man ende opp med å bli maktesløs. Det er vanskelig å påvirke omgivelsene og man har ikke krefter til å ordne opp. Maktesløse folk føler seg matte, svake, kraftløse eller trette. Det er ikke noe mer å gjøre.
Velkommen til Leith Lunsj!
Velkommen til Leith Lunsj!
Drag to resize
Drag to resize
Hva gjør deg lykkelig? Hva gir deg glede?
En vanlig forståelse av lykke er at dette er en intens, men kortvarig tilstand.
Lykkens øyeblikk er når vi får noe vi har ønsket oss eller får til noe vi har satset på. Lykkens intensitet kan forsterkes av overraskelse, slik at vi blir enda mer lykkelig av det uventede.
Lykkens øyeblikk er når vi får noe vi har ønsket oss eller får til noe vi har satset på. Lykkens intensitet kan forsterkes av overraskelse, slik at vi blir enda mer lykkelig av det uventede.
Glede derimot er en mer stillferdig tilstand som varer lenger. Folk kan glede seg over at de er på vei, at de jobber med noe interessant, at de enda en dag er friske og opplagte, eller at de er omgitt av folk som bryr seg. Når vi gleder oss kan vi kjenne takknemlighet for det som er og nyte det vi har.
Mange forteller at det er meningsfullt å prøve å få til noe vanskelig eller jobbe i retning av krevende mål, mens jakten på lykke føles som slitsomt jag etter stadig nye og større ting og opplevelser. Hva kan du kjenne igjen?
Både glede og lykke kan være knyttet til håp om positivt eller noe bedre. Når står midt i problemene, håper vi på at de skal ta slutt og at vi kommer til å få det bedre. Håp skaper optimisme om bedre tider.
Håp er jo en god følelse i kontrast til en dårligere faktisk objektiv virkelighet rundt oss. Vi kan håpe på at vi en dag skal bli lykkelige og glade igjen. Håp kan være et godt tilfluktsted når vanskelighetene tårner seg opp. Håpet skaper øyeblikk av gode forventninger om noe annet, at lyset skal komme tilbake og vi enda en gang kan bli fornøyde med livet.
Men kan vi håpe for sterkt og håpe på for mye? Kan håp være en unnvikende flukt fra virkeligheten? Kan vi flykte inn i håpet slik at vi ikke griper fatt i problemene og unngår å mestre vanskelighetene? Kan for sterk optimisme skape falske håp som gjør at vi faktisk kommer dårligere ut av vanskelige situasjoner?
Hva gleder du deg over? Hva er dine lykkeligste øyeblikk? Dyrker du håp som en kilde til inspirasjon eller som flukt fra virkeligheten?
Velkommen til Leith Lunsj!
Drag to resize
Drag to resize
Hva gjør stillheten med deg? Hvordan kan stillhet åpne opp og også forsterke gjennomføringsevnen din?
Stillhet er ikke det vanligste i vår tid. Vi befinner også stadig i situasjoner med mange stimuli og inntrykk.
De fleste av oss setter av lite tid til være alene og stille i oss selv. I møte med andre må vi forholde oss til deres signaler, tanker, følelser og behov. Når vi setter oss ned for oss selv, bruker mange pausen til å oppsøke nye stimuli fra mobilen eller Ipaden.
Nervesystemet vårt tilpasser seg omgivelsene, og det er lett å føle seg hektet på et høyt aktivitetsnivå slik at stillhet oppleves som et understimulert, tomt sted.
De fleste av oss setter av lite tid til være alene og stille i oss selv. I møte med andre må vi forholde oss til deres signaler, tanker, følelser og behov. Når vi setter oss ned for oss selv, bruker mange pausen til å oppsøke nye stimuli fra mobilen eller Ipaden.
Nervesystemet vårt tilpasser seg omgivelsene, og det er lett å føle seg hektet på et høyt aktivitetsnivå slik at stillhet oppleves som et understimulert, tomt sted.
Kan den økende populariteten til meditasjon og yoga være et tegn på at folk trenger hjelp til å finne indre ro? Pusteøvelser og bevisst fokus kan hjelpe hjernen til å senke farten. Hva oppdager vi da? Noen blir overrasket av å erfare hvor mye som foregår i vårt indre. Når den ytre verden stilner, kan vi lytte til hva de ulike delene av oss selv sier. Men hvem er det som snakker og hvor kommer budskapene fra?
Stille meditasjon og refleksjon kan gi oss innsikt i den mangfoldige personligheten.
Stille meditasjon og refleksjon kan gi oss innsikt i den mangfoldige personligheten.
Men hvordan forholder du deg til din egen indre uro og alt det ved deg selv du ikke vil ha? Åpner du for å utforske det, eller avviser du deler av deg selv som indre støy og forstyrrelser? Mange har erfart at aksept og anerkjennelse gjør at det som dukker opp forsvinner, mens avvisning og forsvar gjør at det vedvarer eller kommer tilbake. En vei til indre ro er faktisk ta imot hva du ikke vil ha.
Men kan faktisk opptatte og engasjerte ledere ta seg tid til å sitte helt i ro med seg selv? Kan ikke det undergrave effektiviteten og gjennomføringsevnen? Hjernen trenger som andre muskler hvile og ro for yte optimalt.
Og hvordan kan du velge din egentlige retning hvis du stadig jages videre? Tid alene for refleksjon kan hjelpe oss med å justere kompassnåla til riktig retning. Og når får de beste ideene? Er det når du løper fra møte til møte, eller når stillheten gir deg frihet til å tenke nytt?
Og hvordan kan du velge din egentlige retning hvis du stadig jages videre? Tid alene for refleksjon kan hjelpe oss med å justere kompassnåla til riktig retning. Og når får de beste ideene? Er det når du løper fra møte til møte, eller når stillheten gir deg frihet til å tenke nytt?
Velkommen til Leith Lunsj!
Drag to resize
Drag to resize
Torbjørn færøvik
Konflikten mellom verdens stormakter Kina og USA truer stabiliteten i alle markeder. Men det er ikke bare Kinas økonomi som kan spise oss alle. Møt forfatter og Kina-ekspert Torbjørn Færøvik som advarer mot vestlig naivitet i møtet med verdens mest folkerike land.
Torbjørn Færøvik er utdannet cand. philol ved Universitetet i Oslo med hovedfag i kinesisk historie (1974). Senere var han i mange år utenriksmedarbeider i NTB, Arbeiderbladet og NRK. Færøvik har skrevet tolv bøker om Kina, India og Asia - og fått den litterære Brageprisen for tre av dem.
Nora Paynter Gundersen
Kvelden starter med at Nora Paynter Gundersen tar oss med på en reise til Rhône. Du vil få smake en rekke toppviner fra Rhône, og lære om dens karakteristikker og særegenhet.
Nora har to vinfaglige utdannelser og mer enn 12 års fartstid i restaurant - og vinbransjen fra Oslo, Bodø og Bergen. Hun har tidligere jobbet hos Vinmonopolet, vinimportørene Arcus og Signature Wines, og befinner seg nå i Flott Gjort AS som produktsjef. Ved siden av Flott Gjort studerer hun økonomi på OsloMet og dj'er - og drikker vin selvfølgelig!
Nora har to vinfaglige utdannelser og mer enn 12 års fartstid i restaurant - og vinbransjen fra Oslo, Bodø og Bergen. Hun har tidligere jobbet hos Vinmonopolet, vinimportørene Arcus og Signature Wines, og befinner seg nå i Flott Gjort AS som produktsjef. Ved siden av Flott Gjort studerer hun økonomi på OsloMet og dj'er - og drikker vin selvfølgelig!
Drag to resize