May 20 / VIGGO JOHANSEN

Hvorfor trening i tilstedeværelse bør være på enhver leders agenda: Del 1

Dette er del 1 av en artikkelserie på 2 deler

Hvilken tilstand er du i akkurat nå?


Er du åpen eller lukket? Avslappet eller anspent? Nysgjerrig eller defensiv? Er du opptatt av å lære eller opptatt av å ha rett?


En tilstedeværende leder er en leder som er klar over sin egen tilstand gjennom dagen, og som har verktøyene og ferdighetene til å holde seg åpen, avslappet, nysgjerrig og lærevillig – også i utfordrende situasjoner, møter og samtaler.


Tilstedeværende lederskap består av konkrete og trenbare ferdigheter. Hvis du ikke har disse ferdighetene i dag, kan du få dem i morgen; og hvis du allerede har gode ferdigheter, kan de bli enda bedre!

"I en dårlig tilstand ser vi verden gjennom et tankesett som er i minus, og vi kompenserer ofte gjennom å bli skråsikre og ved å ha behov for å ha rett"


Hvis du undersøker, vil du nok oppdage at det er lett å havne i en dårlig tilstand, og at dette inntreffer mange ganger i løpet av en dag – både på jobb og hjemme. En dårlig tilstand kjennetegnes ved at noe mangler. Det kan være tid, penger, rom, energi, kjærlighet, eller noe helt annet – men noe er det.


I en dårlig tilstand ser vi verden gjennom et tankesett som er i minus, og vi kompenserer ofte gjennom å bli skråsikre og ved å ha behov for å ha rett. En dårlig tilstand karakteriseres også ved at våre grunnleggende behov for anerkjennelse, kontroll og sikkerhet er truet. En dårlig tilstand har en enorm påvirkning på valgene og atferden vår, og leder typisk til at vi finner feil, fordeler skyld, rasjonaliserer og rettferdiggjør, blir overveldet, og unngår eller oppsøker konflikt. En dårlig tilstand er ikke fruktbar jord for god kommunikasjon eller gode beslutninger. Derfor kan bare ett øyeblikks uoppmerksomhet være svært kostbart.


En tilstedeværende leder har forstått – og evner å leve i henhold til det – at læring og vekst er viktigere enn å ha rett. Han eller hun lever i en verden hvor mennesker og situasjoner innebærer en mulighet til å vokse. En tilstedeværende leder praktiserer nysgjerrighet, har evnen til virkelig å lytte, stiller alltid spørsmål ved sine egne overbevisninger, og ser livet grunnleggende som en lek. En lek som har alvoret i seg, men likevel en lek.

"Kort fortalt, vi lukker oss, blir anspente, defensive og opptatt av å ha rett. Ikke akkurat gunstige betingelser for gode beslutninger, innovasjon eller kommunikasjon"


Programmert til en dårlig tilstand

 

Når hjernen opplever en trussel utløser den en kjemisk cocktail som nettopp – setter oss i en dårlig tilstand. Hjernen er programmert til å først og fremst overleve, og derfor er den veldig følsom for avvik/trusler i omgivelsene. Siden avvik i omgivelsene er potensielle trusler mot min overlevelse går hjernen i beredskap i avviks-situasjoner – det vil si, den opplever seg truet og reagerer med:


  • Tunnelsyn (ved å fokusere inn på truslen)
  • Å forenkle virkeligheten (mister kontekst og subtilitet)
  • Selvbeskyttelse (verden er et farlig sted)
  • Anspenthet (pga. adrenalin og cortisol)
  • Psykologisk rigiditet (tenker i gamle baner)


Kort fortalt, vi lukker oss, blir anspente, defensive og opptatt av å ha rett. Ikke akkurat gunstige betingelser for gode beslutninger, innovasjon eller kommunikasjon. I tillegg bruker vi mye energi på denne måten.


Hjernens overlevelses-maskineri er et gammelt system. Utviklet i en tid og kontekst helt forskjellig fra vår. I tidligere tider var de fleste avvikene for hjernen fysiske og konkrete, og det vi trengte for å håndtere disse avvikene var muskelkraft. Når vi står overfor en konkret og fysisk trussel er det faktisk til stor hjelp å få tunnelsyn, forenkle virkeligheten, bli anspent, puste fortere, øke hjerterytmen, og la sinnet gå på autopilot – det er faktisk en briljant overlevelses-strategi. I grunnen skal jeg bare ta et enkelt valg – løpe eller slåss – og til begge deler trenger jeg muskler.


Nå kommer vi til det viktigste poenget med denne artikkelen: din hjerne opplever avvik mange ganger i løpet av en dag, men ingen eller nesten ingen er fysiske og konkrete – nesten alle avvikene for hjernen i dag er psyko-sosiale. Men det forstår ikke hjernen! Den reagerer likt overfor alle trusler. Problemet for moderne mennesker er at når vi står overfor psyko-sosiale trusler trenger vi ikke muskelkraft, vi trenger hjerne-kraft. Det første vi trenger da er evnen til å orientere oss, til å forstå hva som faktisk skjer – altså, tilstedeværelse.

Dette er del 1 av en artikkelserie på 2 deler

viggo johansen
Fasilitator og fakultetsleder, Leith Executive Education

OM forfatteren
Viggo Johansen er ansett som en ledende autoritet innen meditasjon og mindfulness i Norge. Johansen er både underviser, forsker og foredragsholder, og har jobbet med endringsprosesser både i grupper og med enkeltmennesker. Johansen har en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo, og en treårig videreutdannelse i kognitiv terapi fra Sct. Hans Hospital i Roskilde, Danmark. 
Created with