Masterclasses

Masterclasses og kompetanseutvikling kan være en verdifull tilleggsressurs for organisasjoner som ønsker å gi sine ansatte og ledere en dypere og mer spesialisert læringserfaring. Gjennom interaktivitet, praksis, tilpasning og læring fra eksperter kan organisasjonene styrke og utvide kompetansebasen, samt legge grunnlaget for kontinuerlig utvikling og suksess.

Med kraften av SAGN & Leith sitter vi på med noen av de mest erfarne spesialistene innen organisasjonsutvikling og Fantasien til SAGN for å skape et bibliotek av kunnskap som gir optimal effekt.

Interaktivitet og engasjement:

Deltakerne kan delta aktivt gjennom diskusjoner, case-studier, gruppearbeid og praktiske øvelser. Denne interaksjonen bidrar til å skape et høyere nivå av engasjement og forståelse blant deltakerne, da de får mulighet til å anvende kunnskapen i reelle situasjoner og lære av hverandre.

Fordypning og praksis:

Gir mulighet for fordypning og praktisk anvendelse av kunnskapen. Deltakerne kan få mulighet til å utforske og praktisere nye ferdigheter i en trygg læringsarena. Dette gjør at de kan bygge selvtillit og mestre ferdighetene gradvis, samtidig som de får tilbakemelding og veiledning fra erfarne instruktører.

Tilpasning til organisasjonens behov:

Dette betyr at læringen kan tilpasses for å fokusere på de spesifikke utfordringene og mulighetene som organisasjonen står overfor. Ved å ta hensyn til konteksten og bransjen organisasjonen opererer i, kan masterclasses tilby relevant og praktisk kunnskap som kan implementeres direkte i arbeidssituasjoner.

Læring fra spesialister:

gir mulighet for deltakere å lære fra eksperter innenfor det aktuelle fagområdet. Instruktørene i masterclasses er ofte erfarne fagfolk med omfattende kunnskap og ekspertise. Dette sikrer at deltakerne får tilgang til høykvalitetsundervisning og innsikt som er oppdatert og relevant for deres bransje.

Langsiktig kompetanseutvikling:

legger vekt på å utvikle ferdigheter og kompetanse på lang sikt. Ved å tilby en kontinuerlig læringsopplevelse gjennom oppfølgingsaktiviteter, mentorordninger eller tilgang til ressurser, kan organisasjonene sikre at de ansatte og lederne fortsetter å utvikle seg og oppdatere sin kunnskap over tid. Dette er spesielt viktig i et stadig skiftende arbeidsmiljø der kontinuerlig læring og tilpasning er nødvendig for suksess.

Differentierer seg fra konkurrentene:

Historiefortelling kan være en differensierende faktor i et konkurransedyktig marked. Ved å fremheve unike aspekter av organisasjonen gjennom historier, kan man skille seg ut fra konkurrentene og tiltrekke seg oppmerksomhet fra potensielle kunder og partnere.

Book et uforpliktende møte med oss.

Sommerrogata 17, Fjerde Etasje 0255, Oslo
Telefonnummer: +47 4666 3883

Dypt personlig engasjement kommer innenfra – som er noe man virkelig vil og føler seg drevet av.

Ansatte blir ofte ledere fordi de har pågangsmot og tror at de kan lykkes. God ledelse er å ville få til noe og sette retningen. Dyktige ledere føler seg engasjert og står på i møte med vanskeligheter og motgang.

Alle merker om ledere er engasjerte eller ikke. Pågangsmot er en sterk følelse som kan smitte over på andre. I møte med engasjerte folk blir noen revet med, mens andre opplever at det blir for mye og trekker seg. I gode team og samarbeidsrelasjoner finner man en god balanse mellom engasjement og involvering av hverandre.

Ledere kan ha ulike kilder til inspirasjon. Noen blir motivert av å jobbe for eller med andre folk, andre tent av teknologi eller spennende prosjekter, mens noen er opptatt av vekst, penger og økonomi.

Engasjement kan også bety et oppdrag, ansettelse eller en avtale. Vi kan ja til et engasjement som andre tilbyr eller ikke. Slik sett er engasjement en ytre ramme som forplikter de involverte. Men vil vi egentlig gjøre det vi blir engasjert til av andre?

I møte med verden og virkeligheten kan engasjerte folk møte motgang. Pågangsmot motiverer folk til å stå på og overvinne vanskelighetene. Men hvis kreftene brukes opp og tar slutt, kan folk bli motløse.

Når vi ikke får til noe, er vanlig å skylde på omstendighetene eller på seg selv. Folk kan ende opp med å føle seg som ofre og klandre seg selv. Hvis man fordeler all skylden enten på omgivelsene eller seg selv, kan man ende opp med å bli maktesløs. Det er vanskelig å påvirke omgivelsene og man har ikke krefter til å ordne opp. Maktesløse folk føler seg matte, svake, kraftløse eller trette. Det er ikke noe mer å gjøre.

Velkommen til Leith Lunsj!

En vanlig forståelse av lykke er at dette er en intens, men kortvarig tilstand.

Lykkens øyeblikk er når vi får noe vi har ønsket oss eller får til noe vi har satset på. Lykkens intensitet kan forsterkes av overraskelse, slik at vi blir enda mer lykkelig av det uventede.

Glede derimot er en mer stillferdig tilstand som varer lenger. Folk kan glede seg over at de er på vei, at de jobber med noe interessant, at de enda en dag er friske og opplagte, eller at de er omgitt av folk som bryr seg. Når vi gleder oss kan vi kjenne takknemlighet for det som er og nyte det vi har.

Mange forteller at det er meningsfullt å prøve å få til noe vanskelig eller jobbe i retning av krevende mål, mens jakten på lykke føles som slitsomt jag etter stadig nye og større ting og opplevelser. Hva kan du kjenne igjen?

Både glede og lykke kan være knyttet til håp om positivt eller noe bedre. Når står midt i problemene, håper vi på at de skal ta slutt og at vi kommer til å få det bedre. Håp skaper optimisme om bedre tider.

Håp er jo en god følelse i kontrast til en dårligere faktisk objektiv virkelighet rundt oss. Vi kan håpe på at vi en dag skal bli lykkelige og glade igjen. Håp kan være et godt tilfluktsted når vanskelighetene tårner seg opp. Håpet skaper øyeblikk av gode forventninger om noe annet, at lyset skal komme tilbake og vi enda en gang kan bli fornøyde med livet.

Men kan vi håpe for sterkt og håpe på for mye? Kan håp være en unnvikende flukt fra virkeligheten? Kan vi flykte inn i håpet slik at vi ikke griper fatt i problemene og unngår å mestre vanskelighetene? Kan for sterk optimisme skape falske håp som gjør at vi faktisk kommer dårligere ut av vanskelige situasjoner?

Hva gleder du deg over? Hva er dine lykkeligste øyeblikk? Dyrker du håp som en kilde til inspirasjon eller som flukt fra virkeligheten?

Velkommen til Leith Lunsj!

Stillhet er ikke det vanligste i vår tid. Vi befinner også stadig i situasjoner med mange stimuli og inntrykk.

De fleste av oss setter av lite tid til være alene og stille i oss selv. I møte med andre må vi forholde oss til deres signaler, tanker, følelser og behov. Når vi setter oss ned for oss selv, bruker mange pausen til å oppsøke nye stimuli fra mobilen eller Ipaden.

Nervesystemet vårt tilpasser seg omgivelsene, og det er lett å føle seg hektet på et høyt aktivitetsnivå slik at stillhet oppleves som et understimulert, tomt sted.

Kan den økende populariteten til meditasjon og yoga være et tegn på at folk trenger hjelp til å finne indre ro? Pusteøvelser og bevisst fokus kan hjelpe hjernen til å senke farten. Hva oppdager vi da? Noen blir overrasket av å erfare hvor mye som foregår i vårt indre. Når den ytre verden stilner, kan vi lytte til hva de ulike delene av oss selv sier. Men hvem er det som snakker og hvor kommer budskapene fra?

Stille meditasjon og refleksjon kan gi oss innsikt i den mangfoldige personligheten.

Men hvordan forholder du deg til din egen indre uro og alt det ved deg selv du ikke vil ha? Åpner du for å utforske det, eller avviser du deler av deg selv som indre støy og forstyrrelser? Mange har erfart at aksept og anerkjennelse gjør at det som dukker opp forsvinner, mens avvisning og forsvar gjør at det vedvarer eller kommer tilbake. En vei til indre ro er faktisk ta imot hva du ikke vil ha.

Men kan faktisk opptatte og engasjerte ledere ta seg tid til å sitte helt i ro med seg selv? Kan ikke det undergrave effektiviteten og gjennomføringsevnen? Hjernen trenger som andre muskler hvile og ro for yte optimalt.

Og hvordan kan du velge din egentlige retning hvis du stadig jages videre? Tid alene for refleksjon kan hjelpe oss med å justere kompassnåla til riktig retning. Og når får de beste ideene? Er det når du løper fra møte til møte, eller når stillheten gir deg frihet til å tenke nytt?

Velkommen til Leith Lunsj!